Flytte til Skandinavia for å studere som gift person
Å sjonglere mellom å stifte familie og å studere i utlandet er en av de vanskeligste beslutningene man kan ta, og det er ofte de som har et svakt hjerte som mislykkes. Når man er i begynnelsen eller midten av ungdomsårene, står man ofte overfor dilemmaet om man skal fokusere på å stifte familie eller jakte på noen ekstra akademiske kvalifikasjoner. I frustrasjon velger folk gjerne en av de to, men ikke begge deler.
Det første en ambisiøs, men gift person i Asia, Afrika, Amerika, Canada, Australia eller Øst-Europa tenker på når han eller hun får tilbud om å studere i Skandinavia, er familien. Spørsmål som: Kommer jeg til å forlate familien min? Vil langdistanseekteskapet mitt bestå? Hvordan vil det lille barnet mitt forholde seg til meg? Kommer jeg til å angre på at jeg forlot familien for å studere?
For folk som fortsatt er single, er alt bare enkelt, siden det handler om å jage drømmene sine uten mange beslutninger som holder deg tilbake. Men det er én ting som gjør at Skandinavia skiller seg ut for studenter som kommer for å studere, men som allerede er gift i hjemlandet.
Å komme til Skandinavia som student i høyere utdanning kan være svært givende, men det er også en stor utfordring. Det faktum at man allerede er gift i hjemlandet, betyr at man må ta stilling til om man vil ta med seg familien.
Reglene i Skandinavia gjør det mulig å ta med seg kjernefamilien som studenter, men det er en stor kostnad forbundet med prosessen. Man må vise at man er i stand til å forsørge alle andre medfølgende familiemedlemmer, da det sosiale systemet ikke vil være i stand til å ta seg av dem.
Hvis man velger å ikke ta med seg familien, kan den sosiale byrden ved å ikke være i kontakt med dem være overveldende. Den sosiale kulturen i Danmark er slik at folk er lukkede og holder seg for seg selv. Den eneste måten de fleste prøver å takle det på, er å skaffe seg en kjæreste for å holde liv i seg. Dette kan være problematisk ettersom en gift person allerede er forpliktet hjemme og det ikke er så lett å innlede et nytt forhold.
De fleste som søker om stipend i utlandet, vegrer seg kanskje for å oppgi at de er gift, selv om de sikkert er det. En slik unnvikelse er feilinformert av tanken om at utstedere av stipend kan være motvillige til å sponse en familieperson på grunn av de logistiske og sosiale problemene knyttet til det. Men langt ifra, å oppgi at du er gift kan gi deg en fordel.
Det europeiske systemet har nylig innsett at folk bruker utdanning som en enkel måte å få visum og oppholdstillatelse på, og at de deretter gifter seg, noe som resulterer i en ren folkeforflytning. Selv om det skjer i det skjulte, vil systemet sette stor pris på gifte personer på grunn av deres tilknytning til hjemlandet. Hvis du derimot oppgir at du er gift, har du mulighet til å søke om medfølgende ektefelle og familiemedlemmer.
En medfølgende ektefelle har lov til å flytte til Skandinavia sammen med deg under hele oppholdet, kan også søke om studier og jobbe fulltid mens du studerer. Selv om det koster noen kroner å få med ektefelle og barn, er fordelene langt større enn kostnadene.
Alle som er tatt opp til høyere utdanning i Skandinavia, kan komme sammen med familien sin. Det eneste forbeholdet er at det er et krav at man kan dokumentere at man er i stand til å forsørge hvert av de medfølgende familiemedlemmene.
I dette tilfellet må det påvises at familien har et nært forhold, enten som kone, barn eller samboer. Det danske Integrations- og rekrutteringsinstituttet (SIRI) har en utførlig liste over hvilke dokumenter som skal leveres til dem i forbindelse med behandling av medfølgende familiemedlemmer.
Et medfølgende familiemedlem kan komme sammen med studenten, men kan også komme senere når studenten allerede er innskrevet og fortsetter med studiene. Uansett vil beslutningen om å ta med medfølgende familiemedlemmer spare deg for den sosiale byrden det er å være borte fra dem i løpet av studietiden.
Ærlig talt, det er en stor oppgave å klare å studere når familien er bortreist. Det betyr ikke at det er umulig, men det er en stor utfordring. Alle er enige i at det er viktig å ha ro i sjelen for å kunne bruke mer tid på studier og forskning. Denne tryggheten kommer først når de sosiale båndene i stor grad er på plass, noe som ikke er tilfelle når man er adskilt fra familien i to, tre eller fire år, avhengig av hvilket program man velger i Skandinavia.
Hvis det er helt umulig å bli med familien, finnes det noen måter å sjonglere behovet for å holde kontakten med familien og studiene på. For det første er kontinuerlig kommunikasjon med ektefelle og barn en nødvendighet. For det andre, hvis man skal studere i mer enn ett år, er det viktig å sette av tid til å reise hjem minst én gang i året gjennom hele studietiden – det kan virke dyrt, men er svært viktig for å holde familien samlet.
Siden studenter har lov til å jobbe 20 timer, er det viktig å få litt inntekt og sende hjem for å støtte ektefellen i å dekke familiens behov. Kanskje har den andre ektefellen hjemme tilstrekkelige økonomiske midler til å holde familien i gang, men det å sende noe i tillegg binder forholdet sammen. Egentlig er forholdet mellom ektefeller mer emosjonelt enn fysisk, og det er dette en utenlandsk student bør forstå.
Hvis du er utenlandsk student i et av landene i Skandinavia og har familie igjen i utlandet, kan du av og til hente dem inn ved hjelp av invitasjoner til korttidsvisum. Dette kan gjøres ved at du som sponsor sender en søknad for 3-6 måneder slik at familien får tillatelse til å komme.
Utlendingsmyndighetene fastsetter de spesifikke kravene som må oppfylles for å kunne invitere familiemedlemmer på korttidsopphold.
