Borgund stavkirke<\/strong><\/h2>\n
\n Borgund stavkirke<\/a>
\n<\/strong> i Sogn er den best bevarte av de norske stavkirkene, og den er bemerkelsesverdig med sin fine konstruksjon og fornuftige proporsjoner. Bygget rundt 1200, viet til St. Andrew og senere verken p\u00e5- eller ombygd. Utenfor vil du legge merke til dragehodene p\u00e5 gavlene, den utsk\u00e5rne vestportalen, ambulatoriet og klokken. Innvendig ser man at tolv korslagte s\u00f8yler b\u00e6rer opp midtskipet. Prekestolen er fra slutten av 1500-tallet og altertavlen fra 1620.<\/p>\nBorgund stavkirke er den best bevarte av de norske stavkirkene.<\/p>\n
Heddal stavkirke<\/strong><\/h2>\n
\n Heddal stavkirke<\/a>
\n<\/strong> er Norges st\u00f8rste. Den er treskipet med apsis og omgitt av et overbygd ambulatorium. Man antar at kirken ble oppf\u00f8rt rundt 1250. Veggmaleriene og altertavlen er fra 1600-tallet. Kirken ble restaurert p\u00e5 1850-tallet og reparert 100 \u00e5r senere.<\/p>\nUrnes stavkirke <\/strong><\/h2>\nUrnes stavkirke Urnes stavkirke<\/a> <\/strong>i Sogn er Norges eldste, oppf\u00f8rt rundt 1150. Den har vesentlige deler fra en eldre kirke, som den rikt utsk\u00e5rne nordportalen. Denne treskj\u00e6ringen gir navn til Urnes-stilen og daterer disse elementene til rundt 1050. De innvendige s\u00f8ylekapitlene er ogs\u00e5 rikt utsmykket. Over korbuen henger et romersk krusifiks. Andre deler av inventaret stammer fra 1660-tallet.<\/p>\nRoldal stavkirke (R\u00f8ldal)<\/strong><\/h2>\nRoldal stavkirke (R\u00f8ldal<\/strong> ) er trolig fra 1200-tallet<\/sup>. Skipet og koret er dekorert p\u00e5 1600-tallet. Middelalderkrusifikset over altertavlen tilskrives helbredende krefter. Den \u00e5rlige pilegrimsferden fortsatte langt inn i protestantisk tid.<\/p>\nEidsborg stavkirke<\/strong><\/h2>\nEidsborg stavkirke<\/strong> er trolig den f\u00f8rste som ble bygget tidlig p\u00e5 1200-tallet og er viet til de reisendes skytshelgen, Nikolaus av Bari. De malte figurene og ornamentene fra 1600-tallet ble avdekket ved en restaurering i 1929.<\/p>\nHeddal stavkirke<\/h2>\n
Middelalderskipet utgj\u00f8r kjernen i Rollag kirke<\/strong>, men stavkirken ble utvidet og ombygd mot slutten av 1600-tallet<\/sup>. Prekestolen og veggdekorasjonene stammer ogs\u00e5 fra denne tiden.<\/p>\nNumedal er kjent for sine trekirker. Nore kirke<\/strong> ble bygget p\u00e5 1100-tallet som en korsformet kirke, og utvidet og delvis ombygd p\u00e5 1600-<\/sup> og 1700-tallet<\/sup>. Flesberg stavkirke er fra samme periode og ble ombygd til en korskirke i 1735.<\/p>\nH\u00f8yt oppe i Numedal finner vi Uvdal stavkirke<\/strong>, ogs\u00e5 den fra slutten av 1100-tallet<\/sup> og ombygd til en korskirke i 1723. Portalene, de groteske halvmaskene over korbuen og vestgalleriets utskj\u00e6ringer er fra middelalderen. Renessanseinnredningen er fra 1600-tallet og rokokkoornamentene fra 1700-tallet.<\/p>\nTorpo stavkirke<\/strong><\/h2>\nTorpo stavkirke<\/strong> ble viet til den hellige Margareta i andre halvdel av 1100-tallet<\/sup>. Det er Hallingdals eldste bygning. Et utsk\u00e5ret v\u00e5penhus og malte takmotiver fra Margareta-legenden er middelaldersk utsmykning.<\/p>\nHedal kirke<\/strong><\/h2>\nHedal kirke<\/strong> er opprinnelig en stavkirke fra slutten av 1100-tallet<\/sup>. Den ble utvidet til en korsformet kirke i 1699, og gjennomgikk flere senere utvidelser. I sakristiet kan man se skinnet av en bj\u00f8rn som if\u00f8lge legenden ble skutt foran alteret da kirken ble gjenoppdaget etter svartedauden.<\/p>\nFra Reinli stavkirke<\/strong> er det vid utsikt langt utover Valdres. Kirken nevnes f\u00f8rste gang i 1327, men stammer trolig fra 1200-tallet. Altertavlen er en omarbeidet triptyk fra middelalderen. Prekestolen har et renessansepreg.<\/p>\nUrnes stavkirke<\/p>\n
Hegge stavkirke<\/strong>, sognekirken i \u00d8ystre Slidre i Valdres. F\u00f8rste gang nevnt i 1327, men er antagelig hundre \u00e5r eldre. Det er en basilika med \u00e5tte b\u00e6rende s\u00f8yler. Altertavlen ble sk\u00e5ret ut av en lokal kunstner i 1780.<\/p>\nOppe i lia i Vestre Slidre ligger Lomens stavkirke<\/strong> fra ca. 1200. Skipets midtrom b\u00e6res av fire s\u00f8yler og har rike treskj\u00e6rerarbeider p\u00e5 portaler, korbue og s\u00f8ylehoder (kapiteler). I st\u00f8rrelse og form tilsvarer den H\u00f8re kirke i nabosognet.<\/p>\n![\"Gol](\"http:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/Gol-Stave-Church-at-Norsk-Folkemuseum-Oslo-122012-99-0023_2200-200x300.jpg\")
<\/a>Gol stavkirke p\u00e5 Norsk Folkemuseum Oslo<\/figcaption><\/figure>\nHaltdalen stavkirke<\/strong>, landets nordligste, st\u00e5r p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Folkemuseum. Kirken er trolig fra 1100-tallet, og er den eneste stavkirkeryggen av \u00f8stskandinavisk type. Denne enkle skipstypen var utbredt i Tr\u00f8ndelag og Sverige.<\/p>\nHore stavkirke (H\u00f8re<\/strong> ) er fra andre halvdel av 1100-tallet og ombygd rundt 1820. Kirkeg\u00e5rdsporten, som er kirkens opprinnelige m\u00f8net\u00e5rn, har fine utskj\u00e6ringer. Innvendig vil du legge merke til kapitellene, prekestolen og den naive altertavlen.<\/p>\n\u00d8ye stavkirke (\u00d8ye<\/strong> ) er fra 1100-1200-tallet; den ble rekonstruert i 1956 fra 156 deler som ble funnet under gulvet under den n\u00e5v\u00e6rende sognekirken.<\/p>\nFantoft stavkirke<\/strong>, fra 1100-tallet, bygget i Fortun, flyttet i 1879 til Fantoft. I den eldste d\u00f8ren i kirken er det montert et lite smijern med gr\u00f8nn stein, sannsynligvis en relikvie, n\u00e5 kjent som \u00f8nskestein. Utenfor kirken st\u00e5r et steinkors fra innf\u00f8ringen av kristendommen rundt \u00e5r 1000.<\/p>\n
\n Borgund stavkirke<\/a>
\n<\/strong> i Sogn er den best bevarte av de norske stavkirkene, og den er bemerkelsesverdig med sin fine konstruksjon og fornuftige proporsjoner. Bygget rundt 1200, viet til St. Andrew og senere verken p\u00e5- eller ombygd. Utenfor vil du legge merke til dragehodene p\u00e5 gavlene, den utsk\u00e5rne vestportalen, ambulatoriet og klokken. Innvendig ser man at tolv korslagte s\u00f8yler b\u00e6rer opp midtskipet. Prekestolen er fra slutten av 1500-tallet og altertavlen fra 1620.<\/p>\n
Borgund stavkirke er den best bevarte av de norske stavkirkene.<\/p>\n
Heddal stavkirke<\/strong><\/h2>\n
\n Heddal stavkirke<\/a>
\n<\/strong> er Norges st\u00f8rste. Den er treskipet med apsis og omgitt av et overbygd ambulatorium. Man antar at kirken ble oppf\u00f8rt rundt 1250. Veggmaleriene og altertavlen er fra 1600-tallet. Kirken ble restaurert p\u00e5 1850-tallet og reparert 100 \u00e5r senere.<\/p>\nUrnes stavkirke <\/strong><\/h2>\nUrnes stavkirke Urnes stavkirke<\/a> <\/strong>i Sogn er Norges eldste, oppf\u00f8rt rundt 1150. Den har vesentlige deler fra en eldre kirke, som den rikt utsk\u00e5rne nordportalen. Denne treskj\u00e6ringen gir navn til Urnes-stilen og daterer disse elementene til rundt 1050. De innvendige s\u00f8ylekapitlene er ogs\u00e5 rikt utsmykket. Over korbuen henger et romersk krusifiks. Andre deler av inventaret stammer fra 1660-tallet.<\/p>\nRoldal stavkirke (R\u00f8ldal)<\/strong><\/h2>\nRoldal stavkirke (R\u00f8ldal<\/strong> ) er trolig fra 1200-tallet<\/sup>. Skipet og koret er dekorert p\u00e5 1600-tallet. Middelalderkrusifikset over altertavlen tilskrives helbredende krefter. Den \u00e5rlige pilegrimsferden fortsatte langt inn i protestantisk tid.<\/p>\nEidsborg stavkirke<\/strong><\/h2>\nEidsborg stavkirke<\/strong> er trolig den f\u00f8rste som ble bygget tidlig p\u00e5 1200-tallet og er viet til de reisendes skytshelgen, Nikolaus av Bari. De malte figurene og ornamentene fra 1600-tallet ble avdekket ved en restaurering i 1929.<\/p>\nHeddal stavkirke<\/h2>\n
Middelalderskipet utgj\u00f8r kjernen i Rollag kirke<\/strong>, men stavkirken ble utvidet og ombygd mot slutten av 1600-tallet<\/sup>. Prekestolen og veggdekorasjonene stammer ogs\u00e5 fra denne tiden.<\/p>\nNumedal er kjent for sine trekirker. Nore kirke<\/strong> ble bygget p\u00e5 1100-tallet som en korsformet kirke, og utvidet og delvis ombygd p\u00e5 1600-<\/sup> og 1700-tallet<\/sup>. Flesberg stavkirke er fra samme periode og ble ombygd til en korskirke i 1735.<\/p>\nH\u00f8yt oppe i Numedal finner vi Uvdal stavkirke<\/strong>, ogs\u00e5 den fra slutten av 1100-tallet<\/sup> og ombygd til en korskirke i 1723. Portalene, de groteske halvmaskene over korbuen og vestgalleriets utskj\u00e6ringer er fra middelalderen. Renessanseinnredningen er fra 1600-tallet og rokokkoornamentene fra 1700-tallet.<\/p>\nTorpo stavkirke<\/strong><\/h2>\nTorpo stavkirke<\/strong> ble viet til den hellige Margareta i andre halvdel av 1100-tallet<\/sup>. Det er Hallingdals eldste bygning. Et utsk\u00e5ret v\u00e5penhus og malte takmotiver fra Margareta-legenden er middelaldersk utsmykning.<\/p>\nHedal kirke<\/strong><\/h2>\nHedal kirke<\/strong> er opprinnelig en stavkirke fra slutten av 1100-tallet<\/sup>. Den ble utvidet til en korsformet kirke i 1699, og gjennomgikk flere senere utvidelser. I sakristiet kan man se skinnet av en bj\u00f8rn som if\u00f8lge legenden ble skutt foran alteret da kirken ble gjenoppdaget etter svartedauden.<\/p>\nFra Reinli stavkirke<\/strong> er det vid utsikt langt utover Valdres. Kirken nevnes f\u00f8rste gang i 1327, men stammer trolig fra 1200-tallet. Altertavlen er en omarbeidet triptyk fra middelalderen. Prekestolen har et renessansepreg.<\/p>\nUrnes stavkirke<\/p>\n
Hegge stavkirke<\/strong>, sognekirken i \u00d8ystre Slidre i Valdres. F\u00f8rste gang nevnt i 1327, men er antagelig hundre \u00e5r eldre. Det er en basilika med \u00e5tte b\u00e6rende s\u00f8yler. Altertavlen ble sk\u00e5ret ut av en lokal kunstner i 1780.<\/p>\nOppe i lia i Vestre Slidre ligger Lomens stavkirke<\/strong> fra ca. 1200. Skipets midtrom b\u00e6res av fire s\u00f8yler og har rike treskj\u00e6rerarbeider p\u00e5 portaler, korbue og s\u00f8ylehoder (kapiteler). I st\u00f8rrelse og form tilsvarer den H\u00f8re kirke i nabosognet.<\/p>\n<\/a>Gol stavkirke p\u00e5 Norsk Folkemuseum Oslo<\/figcaption><\/figure>\nHaltdalen stavkirke<\/strong>, landets nordligste, st\u00e5r p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Folkemuseum. Kirken er trolig fra 1100-tallet, og er den eneste stavkirkeryggen av \u00f8stskandinavisk type. Denne enkle skipstypen var utbredt i Tr\u00f8ndelag og Sverige.<\/p>\nHore stavkirke (H\u00f8re<\/strong> ) er fra andre halvdel av 1100-tallet og ombygd rundt 1820. Kirkeg\u00e5rdsporten, som er kirkens opprinnelige m\u00f8net\u00e5rn, har fine utskj\u00e6ringer. Innvendig vil du legge merke til kapitellene, prekestolen og den naive altertavlen.<\/p>\n\u00d8ye stavkirke (\u00d8ye<\/strong> ) er fra 1100-1200-tallet; den ble rekonstruert i 1956 fra 156 deler som ble funnet under gulvet under den n\u00e5v\u00e6rende sognekirken.<\/p>\nFantoft stavkirke<\/strong>, fra 1100-tallet, bygget i Fortun, flyttet i 1879 til Fantoft. I den eldste d\u00f8ren i kirken er det montert et lite smijern med gr\u00f8nn stein, sannsynligvis en relikvie, n\u00e5 kjent som \u00f8nskestein. Utenfor kirken st\u00e5r et steinkors fra innf\u00f8ringen av kristendommen rundt \u00e5r 1000.<\/p>\n
\n Heddal stavkirke<\/a>
\n<\/strong> er Norges st\u00f8rste. Den er treskipet med apsis og omgitt av et overbygd ambulatorium. Man antar at kirken ble oppf\u00f8rt rundt 1250. Veggmaleriene og altertavlen er fra 1600-tallet. Kirken ble restaurert p\u00e5 1850-tallet og reparert 100 \u00e5r senere.<\/p>\n
Urnes stavkirke <\/strong><\/h2>\nUrnes stavkirke Urnes stavkirke<\/a> <\/strong>i Sogn er Norges eldste, oppf\u00f8rt rundt 1150. Den har vesentlige deler fra en eldre kirke, som den rikt utsk\u00e5rne nordportalen. Denne treskj\u00e6ringen gir navn til Urnes-stilen og daterer disse elementene til rundt 1050. De innvendige s\u00f8ylekapitlene er ogs\u00e5 rikt utsmykket. Over korbuen henger et romersk krusifiks. Andre deler av inventaret stammer fra 1660-tallet.<\/p>\nRoldal stavkirke (R\u00f8ldal)<\/strong><\/h2>\nRoldal stavkirke (R\u00f8ldal<\/strong> ) er trolig fra 1200-tallet<\/sup>. Skipet og koret er dekorert p\u00e5 1600-tallet. Middelalderkrusifikset over altertavlen tilskrives helbredende krefter. Den \u00e5rlige pilegrimsferden fortsatte langt inn i protestantisk tid.<\/p>\nEidsborg stavkirke<\/strong><\/h2>\nEidsborg stavkirke<\/strong> er trolig den f\u00f8rste som ble bygget tidlig p\u00e5 1200-tallet og er viet til de reisendes skytshelgen, Nikolaus av Bari. De malte figurene og ornamentene fra 1600-tallet ble avdekket ved en restaurering i 1929.<\/p>\nHeddal stavkirke<\/h2>\n
Middelalderskipet utgj\u00f8r kjernen i Rollag kirke<\/strong>, men stavkirken ble utvidet og ombygd mot slutten av 1600-tallet<\/sup>. Prekestolen og veggdekorasjonene stammer ogs\u00e5 fra denne tiden.<\/p>\nNumedal er kjent for sine trekirker. Nore kirke<\/strong> ble bygget p\u00e5 1100-tallet som en korsformet kirke, og utvidet og delvis ombygd p\u00e5 1600-<\/sup> og 1700-tallet<\/sup>. Flesberg stavkirke er fra samme periode og ble ombygd til en korskirke i 1735.<\/p>\nH\u00f8yt oppe i Numedal finner vi Uvdal stavkirke<\/strong>, ogs\u00e5 den fra slutten av 1100-tallet<\/sup> og ombygd til en korskirke i 1723. Portalene, de groteske halvmaskene over korbuen og vestgalleriets utskj\u00e6ringer er fra middelalderen. Renessanseinnredningen er fra 1600-tallet og rokokkoornamentene fra 1700-tallet.<\/p>\nTorpo stavkirke<\/strong><\/h2>\nTorpo stavkirke<\/strong> ble viet til den hellige Margareta i andre halvdel av 1100-tallet<\/sup>. Det er Hallingdals eldste bygning. Et utsk\u00e5ret v\u00e5penhus og malte takmotiver fra Margareta-legenden er middelaldersk utsmykning.<\/p>\nHedal kirke<\/strong><\/h2>\nHedal kirke<\/strong> er opprinnelig en stavkirke fra slutten av 1100-tallet<\/sup>. Den ble utvidet til en korsformet kirke i 1699, og gjennomgikk flere senere utvidelser. I sakristiet kan man se skinnet av en bj\u00f8rn som if\u00f8lge legenden ble skutt foran alteret da kirken ble gjenoppdaget etter svartedauden.<\/p>\nFra Reinli stavkirke<\/strong> er det vid utsikt langt utover Valdres. Kirken nevnes f\u00f8rste gang i 1327, men stammer trolig fra 1200-tallet. Altertavlen er en omarbeidet triptyk fra middelalderen. Prekestolen har et renessansepreg.<\/p>\nUrnes stavkirke<\/p>\n
Hegge stavkirke<\/strong>, sognekirken i \u00d8ystre Slidre i Valdres. F\u00f8rste gang nevnt i 1327, men er antagelig hundre \u00e5r eldre. Det er en basilika med \u00e5tte b\u00e6rende s\u00f8yler. Altertavlen ble sk\u00e5ret ut av en lokal kunstner i 1780.<\/p>\nOppe i lia i Vestre Slidre ligger Lomens stavkirke<\/strong> fra ca. 1200. Skipets midtrom b\u00e6res av fire s\u00f8yler og har rike treskj\u00e6rerarbeider p\u00e5 portaler, korbue og s\u00f8ylehoder (kapiteler). I st\u00f8rrelse og form tilsvarer den H\u00f8re kirke i nabosognet.<\/p>\n<\/a>Gol stavkirke p\u00e5 Norsk Folkemuseum Oslo<\/figcaption><\/figure>\nHaltdalen stavkirke<\/strong>, landets nordligste, st\u00e5r p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Folkemuseum. Kirken er trolig fra 1100-tallet, og er den eneste stavkirkeryggen av \u00f8stskandinavisk type. Denne enkle skipstypen var utbredt i Tr\u00f8ndelag og Sverige.<\/p>\nHore stavkirke (H\u00f8re<\/strong> ) er fra andre halvdel av 1100-tallet og ombygd rundt 1820. Kirkeg\u00e5rdsporten, som er kirkens opprinnelige m\u00f8net\u00e5rn, har fine utskj\u00e6ringer. Innvendig vil du legge merke til kapitellene, prekestolen og den naive altertavlen.<\/p>\n\u00d8ye stavkirke (\u00d8ye<\/strong> ) er fra 1100-1200-tallet; den ble rekonstruert i 1956 fra 156 deler som ble funnet under gulvet under den n\u00e5v\u00e6rende sognekirken.<\/p>\nFantoft stavkirke<\/strong>, fra 1100-tallet, bygget i Fortun, flyttet i 1879 til Fantoft. I den eldste d\u00f8ren i kirken er det montert et lite smijern med gr\u00f8nn stein, sannsynligvis en relikvie, n\u00e5 kjent som \u00f8nskestein. Utenfor kirken st\u00e5r et steinkors fra innf\u00f8ringen av kristendommen rundt \u00e5r 1000.<\/p>\n
Roldal stavkirke (R\u00f8ldal)<\/strong><\/h2>\nRoldal stavkirke (R\u00f8ldal<\/strong> ) er trolig fra 1200-tallet<\/sup>. Skipet og koret er dekorert p\u00e5 1600-tallet. Middelalderkrusifikset over altertavlen tilskrives helbredende krefter. Den \u00e5rlige pilegrimsferden fortsatte langt inn i protestantisk tid.<\/p>\nEidsborg stavkirke<\/strong><\/h2>\nEidsborg stavkirke<\/strong> er trolig den f\u00f8rste som ble bygget tidlig p\u00e5 1200-tallet og er viet til de reisendes skytshelgen, Nikolaus av Bari. De malte figurene og ornamentene fra 1600-tallet ble avdekket ved en restaurering i 1929.<\/p>\nHeddal stavkirke<\/h2>\n
Middelalderskipet utgj\u00f8r kjernen i Rollag kirke<\/strong>, men stavkirken ble utvidet og ombygd mot slutten av 1600-tallet<\/sup>. Prekestolen og veggdekorasjonene stammer ogs\u00e5 fra denne tiden.<\/p>\nNumedal er kjent for sine trekirker. Nore kirke<\/strong> ble bygget p\u00e5 1100-tallet som en korsformet kirke, og utvidet og delvis ombygd p\u00e5 1600-<\/sup> og 1700-tallet<\/sup>. Flesberg stavkirke er fra samme periode og ble ombygd til en korskirke i 1735.<\/p>\nH\u00f8yt oppe i Numedal finner vi Uvdal stavkirke<\/strong>, ogs\u00e5 den fra slutten av 1100-tallet<\/sup> og ombygd til en korskirke i 1723. Portalene, de groteske halvmaskene over korbuen og vestgalleriets utskj\u00e6ringer er fra middelalderen. Renessanseinnredningen er fra 1600-tallet og rokokkoornamentene fra 1700-tallet.<\/p>\nTorpo stavkirke<\/strong><\/h2>\nTorpo stavkirke<\/strong> ble viet til den hellige Margareta i andre halvdel av 1100-tallet<\/sup>. Det er Hallingdals eldste bygning. Et utsk\u00e5ret v\u00e5penhus og malte takmotiver fra Margareta-legenden er middelaldersk utsmykning.<\/p>\nHedal kirke<\/strong><\/h2>\nHedal kirke<\/strong> er opprinnelig en stavkirke fra slutten av 1100-tallet<\/sup>. Den ble utvidet til en korsformet kirke i 1699, og gjennomgikk flere senere utvidelser. I sakristiet kan man se skinnet av en bj\u00f8rn som if\u00f8lge legenden ble skutt foran alteret da kirken ble gjenoppdaget etter svartedauden.<\/p>\nFra Reinli stavkirke<\/strong> er det vid utsikt langt utover Valdres. Kirken nevnes f\u00f8rste gang i 1327, men stammer trolig fra 1200-tallet. Altertavlen er en omarbeidet triptyk fra middelalderen. Prekestolen har et renessansepreg.<\/p>\nUrnes stavkirke<\/p>\n
Hegge stavkirke<\/strong>, sognekirken i \u00d8ystre Slidre i Valdres. F\u00f8rste gang nevnt i 1327, men er antagelig hundre \u00e5r eldre. Det er en basilika med \u00e5tte b\u00e6rende s\u00f8yler. Altertavlen ble sk\u00e5ret ut av en lokal kunstner i 1780.<\/p>\nOppe i lia i Vestre Slidre ligger Lomens stavkirke<\/strong> fra ca. 1200. Skipets midtrom b\u00e6res av fire s\u00f8yler og har rike treskj\u00e6rerarbeider p\u00e5 portaler, korbue og s\u00f8ylehoder (kapiteler). I st\u00f8rrelse og form tilsvarer den H\u00f8re kirke i nabosognet.<\/p>\n<\/a>Gol stavkirke p\u00e5 Norsk Folkemuseum Oslo<\/figcaption><\/figure>\nHaltdalen stavkirke<\/strong>, landets nordligste, st\u00e5r p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Folkemuseum. Kirken er trolig fra 1100-tallet, og er den eneste stavkirkeryggen av \u00f8stskandinavisk type. Denne enkle skipstypen var utbredt i Tr\u00f8ndelag og Sverige.<\/p>\nHore stavkirke (H\u00f8re<\/strong> ) er fra andre halvdel av 1100-tallet og ombygd rundt 1820. Kirkeg\u00e5rdsporten, som er kirkens opprinnelige m\u00f8net\u00e5rn, har fine utskj\u00e6ringer. Innvendig vil du legge merke til kapitellene, prekestolen og den naive altertavlen.<\/p>\n\u00d8ye stavkirke (\u00d8ye<\/strong> ) er fra 1100-1200-tallet; den ble rekonstruert i 1956 fra 156 deler som ble funnet under gulvet under den n\u00e5v\u00e6rende sognekirken.<\/p>\nFantoft stavkirke<\/strong>, fra 1100-tallet, bygget i Fortun, flyttet i 1879 til Fantoft. I den eldste d\u00f8ren i kirken er det montert et lite smijern med gr\u00f8nn stein, sannsynligvis en relikvie, n\u00e5 kjent som \u00f8nskestein. Utenfor kirken st\u00e5r et steinkors fra innf\u00f8ringen av kristendommen rundt \u00e5r 1000.<\/p>\n
Eidsborg stavkirke<\/strong><\/h2>\nEidsborg stavkirke<\/strong> er trolig den f\u00f8rste som ble bygget tidlig p\u00e5 1200-tallet og er viet til de reisendes skytshelgen, Nikolaus av Bari. De malte figurene og ornamentene fra 1600-tallet ble avdekket ved en restaurering i 1929.<\/p>\nHeddal stavkirke<\/h2>\n
Middelalderskipet utgj\u00f8r kjernen i Rollag kirke<\/strong>, men stavkirken ble utvidet og ombygd mot slutten av 1600-tallet<\/sup>. Prekestolen og veggdekorasjonene stammer ogs\u00e5 fra denne tiden.<\/p>\nNumedal er kjent for sine trekirker. Nore kirke<\/strong> ble bygget p\u00e5 1100-tallet som en korsformet kirke, og utvidet og delvis ombygd p\u00e5 1600-<\/sup> og 1700-tallet<\/sup>. Flesberg stavkirke er fra samme periode og ble ombygd til en korskirke i 1735.<\/p>\nH\u00f8yt oppe i Numedal finner vi Uvdal stavkirke<\/strong>, ogs\u00e5 den fra slutten av 1100-tallet<\/sup> og ombygd til en korskirke i 1723. Portalene, de groteske halvmaskene over korbuen og vestgalleriets utskj\u00e6ringer er fra middelalderen. Renessanseinnredningen er fra 1600-tallet og rokokkoornamentene fra 1700-tallet.<\/p>\nTorpo stavkirke<\/strong><\/h2>\nTorpo stavkirke<\/strong> ble viet til den hellige Margareta i andre halvdel av 1100-tallet<\/sup>. Det er Hallingdals eldste bygning. Et utsk\u00e5ret v\u00e5penhus og malte takmotiver fra Margareta-legenden er middelaldersk utsmykning.<\/p>\nHedal kirke<\/strong><\/h2>\nHedal kirke<\/strong> er opprinnelig en stavkirke fra slutten av 1100-tallet<\/sup>. Den ble utvidet til en korsformet kirke i 1699, og gjennomgikk flere senere utvidelser. I sakristiet kan man se skinnet av en bj\u00f8rn som if\u00f8lge legenden ble skutt foran alteret da kirken ble gjenoppdaget etter svartedauden.<\/p>\nFra Reinli stavkirke<\/strong> er det vid utsikt langt utover Valdres. Kirken nevnes f\u00f8rste gang i 1327, men stammer trolig fra 1200-tallet. Altertavlen er en omarbeidet triptyk fra middelalderen. Prekestolen har et renessansepreg.<\/p>\nUrnes stavkirke<\/p>\n
Hegge stavkirke<\/strong>, sognekirken i \u00d8ystre Slidre i Valdres. F\u00f8rste gang nevnt i 1327, men er antagelig hundre \u00e5r eldre. Det er en basilika med \u00e5tte b\u00e6rende s\u00f8yler. Altertavlen ble sk\u00e5ret ut av en lokal kunstner i 1780.<\/p>\nOppe i lia i Vestre Slidre ligger Lomens stavkirke<\/strong> fra ca. 1200. Skipets midtrom b\u00e6res av fire s\u00f8yler og har rike treskj\u00e6rerarbeider p\u00e5 portaler, korbue og s\u00f8ylehoder (kapiteler). I st\u00f8rrelse og form tilsvarer den H\u00f8re kirke i nabosognet.<\/p>\n<\/a>Gol stavkirke p\u00e5 Norsk Folkemuseum Oslo<\/figcaption><\/figure>\nHaltdalen stavkirke<\/strong>, landets nordligste, st\u00e5r p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Folkemuseum. Kirken er trolig fra 1100-tallet, og er den eneste stavkirkeryggen av \u00f8stskandinavisk type. Denne enkle skipstypen var utbredt i Tr\u00f8ndelag og Sverige.<\/p>\nHore stavkirke (H\u00f8re<\/strong> ) er fra andre halvdel av 1100-tallet og ombygd rundt 1820. Kirkeg\u00e5rdsporten, som er kirkens opprinnelige m\u00f8net\u00e5rn, har fine utskj\u00e6ringer. Innvendig vil du legge merke til kapitellene, prekestolen og den naive altertavlen.<\/p>\n\u00d8ye stavkirke (\u00d8ye<\/strong> ) er fra 1100-1200-tallet; den ble rekonstruert i 1956 fra 156 deler som ble funnet under gulvet under den n\u00e5v\u00e6rende sognekirken.<\/p>\nFantoft stavkirke<\/strong>, fra 1100-tallet, bygget i Fortun, flyttet i 1879 til Fantoft. I den eldste d\u00f8ren i kirken er det montert et lite smijern med gr\u00f8nn stein, sannsynligvis en relikvie, n\u00e5 kjent som \u00f8nskestein. Utenfor kirken st\u00e5r et steinkors fra innf\u00f8ringen av kristendommen rundt \u00e5r 1000.<\/p>\n
Heddal stavkirke<\/h2>\n
Middelalderskipet utgj\u00f8r kjernen i Rollag kirke<\/strong>, men stavkirken ble utvidet og ombygd mot slutten av 1600-tallet<\/sup>. Prekestolen og veggdekorasjonene stammer ogs\u00e5 fra denne tiden.<\/p>\n Numedal er kjent for sine trekirker. Nore kirke<\/strong> ble bygget p\u00e5 1100-tallet som en korsformet kirke, og utvidet og delvis ombygd p\u00e5 1600-<\/sup> og 1700-tallet<\/sup>. Flesberg stavkirke er fra samme periode og ble ombygd til en korskirke i 1735.<\/p>\n H\u00f8yt oppe i Numedal finner vi Uvdal stavkirke<\/strong>, ogs\u00e5 den fra slutten av 1100-tallet<\/sup> og ombygd til en korskirke i 1723. Portalene, de groteske halvmaskene over korbuen og vestgalleriets utskj\u00e6ringer er fra middelalderen. Renessanseinnredningen er fra 1600-tallet og rokokkoornamentene fra 1700-tallet.<\/p>\n Torpo stavkirke<\/strong> ble viet til den hellige Margareta i andre halvdel av 1100-tallet<\/sup>. Det er Hallingdals eldste bygning. Et utsk\u00e5ret v\u00e5penhus og malte takmotiver fra Margareta-legenden er middelaldersk utsmykning.<\/p>\n Hedal kirke<\/strong> er opprinnelig en stavkirke fra slutten av 1100-tallet<\/sup>. Den ble utvidet til en korsformet kirke i 1699, og gjennomgikk flere senere utvidelser. I sakristiet kan man se skinnet av en bj\u00f8rn som if\u00f8lge legenden ble skutt foran alteret da kirken ble gjenoppdaget etter svartedauden.<\/p>\n Fra Reinli stavkirke<\/strong> er det vid utsikt langt utover Valdres. Kirken nevnes f\u00f8rste gang i 1327, men stammer trolig fra 1200-tallet. Altertavlen er en omarbeidet triptyk fra middelalderen. Prekestolen har et renessansepreg.<\/p>\n Urnes stavkirke<\/p>\n Hegge stavkirke<\/strong>, sognekirken i \u00d8ystre Slidre i Valdres. F\u00f8rste gang nevnt i 1327, men er antagelig hundre \u00e5r eldre. Det er en basilika med \u00e5tte b\u00e6rende s\u00f8yler. Altertavlen ble sk\u00e5ret ut av en lokal kunstner i 1780.<\/p>\n Oppe i lia i Vestre Slidre ligger Lomens stavkirke<\/strong> fra ca. 1200. Skipets midtrom b\u00e6res av fire s\u00f8yler og har rike treskj\u00e6rerarbeider p\u00e5 portaler, korbue og s\u00f8ylehoder (kapiteler). I st\u00f8rrelse og form tilsvarer den H\u00f8re kirke i nabosognet.<\/p>\n Haltdalen stavkirke<\/strong>, landets nordligste, st\u00e5r p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Folkemuseum. Kirken er trolig fra 1100-tallet, og er den eneste stavkirkeryggen av \u00f8stskandinavisk type. Denne enkle skipstypen var utbredt i Tr\u00f8ndelag og Sverige.<\/p>\n Hore stavkirke (H\u00f8re<\/strong> ) er fra andre halvdel av 1100-tallet og ombygd rundt 1820. Kirkeg\u00e5rdsporten, som er kirkens opprinnelige m\u00f8net\u00e5rn, har fine utskj\u00e6ringer. Innvendig vil du legge merke til kapitellene, prekestolen og den naive altertavlen.<\/p>\n \u00d8ye stavkirke (\u00d8ye<\/strong> ) er fra 1100-1200-tallet; den ble rekonstruert i 1956 fra 156 deler som ble funnet under gulvet under den n\u00e5v\u00e6rende sognekirken.<\/p>\n Fantoft stavkirke<\/strong>, fra 1100-tallet, bygget i Fortun, flyttet i 1879 til Fantoft. I den eldste d\u00f8ren i kirken er det montert et lite smijern med gr\u00f8nn stein, sannsynligvis en relikvie, n\u00e5 kjent som \u00f8nskestein. Utenfor kirken st\u00e5r et steinkors fra innf\u00f8ringen av kristendommen rundt \u00e5r 1000.<\/p>\nTorpo stavkirke<\/strong><\/h2>\n
Hedal kirke<\/strong><\/h2>\n
<\/a>
![\"Urnes](\"http:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/Urnes-Stave-church-Luster-in-Sogn-062004-99-1848_2200-200x300.jpg\")
<\/a>