{"id":28716,"date":"2021-09-11T23:03:31","date_gmt":"2021-09-11T23:03:31","guid":{"rendered":"http:\/\/scandinavia.life\/viking-sverd\/"},"modified":"2024-03-10T18:41:38","modified_gmt":"2024-03-10T18:41:38","slug":"viking-sverd","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/scandinavia.life\/no\/viking-sverd\/","title":{"rendered":"Viking-sverd"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vikingesverdet var aldri noe vanlig v\u00e5pen. Faktisk var sverd et viktig symbol p\u00e5 en stor kriger. Fordi disse sverdene ikke var enkle \u00e5 lage, kostet de en arm og begge bena. De var derfor et viktig <a href=\"http:\/\/www.hurstwic.org\/history\/articles\/manufacturing\/text\/viking_sword.htm\">symbol p\u00e5 prestisje og status<\/a>. Eierne ble begravet med sverdene sine, eller de kunne like gjerne g\u00e5 i arv.  <\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Minner fra vikingtiden<\/h2>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Skandinavias og spesielt Norges historie kan ikke fortelles fullstendig uten \u00e5 nevne noe om <a href=\"https:\/\/www.thedockyards.com\/a-brief-overview-on-the-history-of-the-norsemen-and-the-viking-age\/\">vikingtiden<\/a>. Historieb\u00f8kene er rike p\u00e5 detaljer om hvordan vikingene seilte gjennom Europa, drev handel, plyndret og n\u00e6rmest koloniserte omr\u00e5dene der de opererte.<\/p>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er mye som kan diskuteres om hvordan vikingene gjorde det de gjorde, og hva som drev dem til noen av de tyranniske handlingene. Noen \u00f8nsker kanskje heller ikke \u00e5 huske kaoset og frykten som denne gruppen skapte i Europa. Uansett hvilken f\u00f8lelse man har av dem basert p\u00e5 de historiske beretningene, er det ikke mulig \u00e5 \u00f8nske dem helt bort.<\/p>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I Skandinavia lever vikingenes historie fortsatt som om det var i g\u00e5r. Den finnes i legender, b\u00f8ker i hyllene, gjenstander som gamle skip, operasjonsbaser og mye mer.<\/p>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Et viktig v\u00e5pen fra <a href=\"https:\/\/scandinavia.life\/no\/vikingskipsmuseet\/\">vikingtiden <\/a>som minner oss alle om vikingene, er <a href=\"https:\/\/www.medievaldepot.com\/products\/scandinavian-norsemen-raiding-viking-sword\">vikingsverdet<\/a>. Alle som har en anelse om vikingtiden, vet allerede n\u00e5r man nevner disse sverdene hvor h\u00f8yt disse gjenstandene ble ansett p\u00e5 den tiden.<\/p>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det sier seg selv at et vikingesverd bare kan sammenlignes med de mest eksklusive bilene i v\u00e5r tid, sannsynligvis en Ferrari eller Lamborghini. I et n\u00f8tteskall kan man si at disse sverdene ble unike ved at de var slankere, sterkere og mer fleksible enn alle andre.  <\/p>\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"873\" src=\"http:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/viker-1024x873.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-5745\" srcset=\"https:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/viker-1024x873.jpeg 1024w, https:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/viker-300x256.jpeg 300w, https:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/viker-768x654.jpeg 768w, https:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/viker-1536x1309.jpeg 1536w, https:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/viker.jpeg 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Interessante egenskaper ved vikingesverdet<\/h2>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De ber\u00f8mte vikingkrigerne hadde et vikingsverd. Den var enh\u00e5ndsbetjent og hadde en bred fuller nederst p\u00e5 bladets lengde. Bladene var omtrent 30 tommer lange, mens andre var kortere eller lengre. Dessuten veide de mindre enn 5 kg.<\/p>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vikingenes sverd var de mest d\u00f8delige og effektive v\u00e5pnene. I tillegg var de h\u00f8yt verdsatt, ettersom de nordiske eierne ville gi dem videre til de neste generasjonene. I middelalderen var vikingsverdene s\u00e5 dyre fordi det krevde store ferdigheter \u00e5 lage dem.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Historien om vikingsverdene<\/h2>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Med vikingsverd menes kalde v\u00e5pen som ble laget fra <sup>800-<\/sup> til <sup>1000-tallet<\/sup>. Siden skjoldet var krigerutstyret, var det meningen at sverdet skulle v\u00e6re kult \u00e5 bruke med \u00e9n h\u00e5nd. Et kjennetegn for de fleste sverdene var at de var korte, slik at de passet godt sammen med b\u00f8yle og knott.<\/p>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Med tiden ble vikingenes smedkunst industrialisert, og fattenes form, st\u00f8rrelse og fasong endret seg. Endringen gjorde det enklere for historikerne \u00e5 bevare sverdene, siden hver sesong hadde en r\u00e5dende og spesifikk stil. Selv med denne utviklingen ble ikke st\u00e5lproduksjonen akterutseilt. Nye teknikker og teknologier for st\u00e5lproduksjon har forbedret utviklingen av smale blader som vist nedenfor.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">M\u00e5ten vikingsverdene ble laget p\u00e5<\/h2>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Viking_Age#:~:text=The%20Viking%20Age%20(793%E2%80%931066,and%20the%20Germanic%20Iron%20Age.\">vikingtiden<\/a> var det ikke lett \u00e5 lage et lett, fleksibelt og sterkt sverd. Derfor var det n\u00f8dvendig med en dyktig smed som hadde de riktige materialene. Arkeologiske funn har vist at det finnes d\u00e5rligere sverd, og det betyr at det var dyrt \u00e5 ansette en smed.<\/p>\n\n<figure class=\"wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-block-embed-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"&quot;Viking Swords&quot;\" width=\"960\" height=\"540\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/8tBKdnDSdaE?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><figcaption>Kort om vikingsverdet<\/figcaption><\/figure>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De dyktige smedene p\u00e5 den tiden brukte en omhyggelig teknikk som kalles m\u00f8nstersveising for \u00e5 lage et sverd. Prosessen gikk ut p\u00e5 \u00e5 vri og varme opp ulike typer jernstenger og sveise dem langsomt fast til bladet. M\u00f8nstersveiseteknikken gj\u00f8r bladet fleksibelt, sterkt og vakkert.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Hva vikingkrigerne gjorde for \u00e5 vedlikeholde sverdene sine<\/h2>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><a href=\"https:\/\/scandinavia.life\/no\/beromte-vikinger\/\">Vikingkrigerne<\/a> brukte sverdene sine til \u00e5 utf\u00f8re flere ulike handlinger. Med tiden ble selv de sterkeste sverdene bulkete, sl\u00f8ve og \u00f8delagte. Arkeologiske bevis bekrefter at det finnes noen sverd som ble reparert. De som var delt i to, var godt sveiset sammen.<\/p>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vikingene skulle ofte slipe sverdene sine for \u00e5 gj\u00f8re dem klare til kamp. De fleste krigerne slipte dem selv, selv om det fantes profesjonelle som gjorde jobben perfekt. Under slaget hendte det at noen sverd ble b\u00f8yd og knakk, men nordboerne klarte \u00e5 rette dem ut.<\/p>\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"547\" src=\"http:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/viker-1024x547.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-5755\" srcset=\"https:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/viker-1024x547.png 1024w, https:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/viker-300x160.png 300w, https:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/viker-768x410.png 768w, https:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/viker-1536x820.png 1536w, https:\/\/scandinavia.life\/wp-content\/uploads\/2021\/09\/viker.png 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Materialer og utsmykning<\/h2>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sverdene hadde ulike former og var laget av gevir, bein og edle metaller som s\u00f8lv og gull. P\u00e5 den tiden var sverdet dyrt, og det ble lagt mer vekt p\u00e5 dekorasjonen av h\u00e5ndtaket.<\/p>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Pommelen, som var klingens motvekt for at sverdet skulle balansere, bidro til \u00e5 fremheve innlagte edelmetaller. Dessuten riller bladet blodspor det meste av tiden og l\u00f8per i midten. Det sparte verdifulle metallet gjorde ogs\u00e5 sverdet lett.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Sverd som offergaver og gaver<\/h2>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vikingesverdene ble introdusert i l\u00f8pet av vikingtiden, og de er vanligvis til stede i noen begravelser. De fleste med h\u00f8y status ble vanligvis begravet med vikingsverd, og det skjedde i vikingtiden. Det er viktig \u00e5 vite at ikke alle vikingkrigerne hadde sverd, for det var prestisjefylte v\u00e5pen som bare noen f\u00e5 hadde r\u00e5d til.<\/p>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vikingesverdene ble gitt som gaver til personer med h\u00f8y status for \u00e5 holde seg p\u00e5 god fot med dem. I tillegg til \u00e5 bli brukt som gaver, ble de ofret i myrer og innsj\u00f8er. De fleste sverd fra vikingtiden ble funnet i tverrjernene.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">De popul\u00e6re sverdmerkene<\/h2>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De viktigste vikingsverdmerkene var Ulfberht og Ingelrii. De to merkene representerte hovedsakelig to store smieverksteder. Merkene dukket opp i en lang periode, kanskje fordi smeden overf\u00f8rte kunnskapen sin til s\u00f8nnene sine. Vikingene mente at sverdene fra de to hovedmerkene var overlegne sammenlignet med de andre.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Ulfberht-sverdene<\/h2>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det finnes omtrent 170 middelaldersverd i Europa. De er datert fra <sup>800-tallet<\/sup> til <sup>1000-tallet<\/sup> og hadde innlagte blader med +VLFBERHT+ eller +VLFBERH+T. Flere knivsmeder brukte den i mange \u00e5rhundrer. Det regnes ogs\u00e5 som et sterkt vikingsverd.<\/p>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ulfberht-sverd ble laget av st\u00e5l med h\u00f8yt karboninnhold og uten slagg. I tillegg var de sterke og fleksible. Den satt ikke fast i et materiale n\u00e5r den traff en rustning eller et skjold. Holdbarheten s\u00f8rget for at den t\u00e5lte flere treff.<\/p>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Opprinnelse<\/h3>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De fleste Ulfberht-sverdene var fra Rhinland. Dessuten antas den frankiske opprinnelsen hovedsakelig \u00e5 v\u00e6re Norge, men andre mente at de kom fra Tyskland p\u00e5 grunn av det h\u00f8ye arsenikkinnholdet i jernet.<\/p>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Antall og fordeling<\/h3>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det fantes rundt 170 Ulfberht-sverd i Nord-Europa. Ca. 44 av sverdene kom fra Norge, mens ca. 31 av dem kom fra Finland. Selv med disse tallene er antallet sverd fortsatt diskutabelt p\u00e5 grunn av den fragmentariske tilstanden til noen av dem.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Ingelrii<\/h2>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sverdene kom senere etter innf\u00f8ringen av Ulfberht-sverdene. De kom i l\u00f8pet av <sup>1000-tallet<\/sup>. Selv om det hadde de samme egenskapene som Ulfberht-sverdene, var det ikke s\u00e5 overlegent. Dessuten besto den av ca. 20 middelaldersverd.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Kopierte sverd<\/h2>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Noen av de gode sverdklingene som vikingene skaffet seg, ble importert fra Rhin-omr\u00e5det. Bladene hadde inskripsjonen &laquo;ULFBERTH&raquo;, et navn p\u00e5 de beste sverdene som ble produsert av st\u00e5l av h\u00f8y kvalitet p\u00e5 den tiden.<\/p>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ulfberth-sverdene ble ansett som de beste. \u00c5rsaken er at de produserte sverd i Frankerriket fra <sup>800-<\/sup> til <sup>1000-tallet<\/sup>. Sverdene ble p\u00e5 den tiden s\u00e5 popul\u00e6re at det ble innf\u00f8rt eksportforbud.<\/p>\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Eksportforbudet ble innf\u00f8rt fordi vikingene hadde tilgang til sverd av h\u00f8y kvalitet som var nyttige n\u00e5r de herjet i Frankerrikets kystregion. P\u00e5 grunn av forbudet begynte naboterritoriene \u00e5 produsere lignende sverd, og de kopierte til og med navnet &laquo;ULFBERTH&raquo;. Dessverre var de av lavere kvalitet enn de som opprinnelig ble produsert.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vikingesverdet var aldri noe vanlig v\u00e5pen. Faktisk var sverd et viktig symbol p\u00e5 en stor kriger. Fordi disse sverdene ikke var enkle \u00e5 lage, kostet de en arm og begge bena. De var derfor et viktig symbol p\u00e5 prestisje og status. Eierne ble begravet med sverdene sine, eller de kunne like gjerne g\u00e5 i arv.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":5743,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2048,1459],"tags":[5548,2056,2055,25786],"class_list":["post-28716","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-den-nordiske","category-uncategorized-no","tag-skandinaviske-vikinger","tag-viking-skandinavia","tag-vikinger-no","tag-vikingtiden"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/scandinavia.life\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28716","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/scandinavia.life\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/scandinavia.life\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/scandinavia.life\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/scandinavia.life\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=28716"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/scandinavia.life\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28716\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":125904,"href":"https:\/\/scandinavia.life\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28716\/revisions\/125904"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/scandinavia.life\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5743"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/scandinavia.life\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=28716"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/scandinavia.life\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=28716"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/scandinavia.life\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=28716"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}