Snus har lange tradisjoner i Skandinavia, og er en egen nordisk variant av snuff eller tyggetobakk som du sikkert kjenner til i fra andre verdensdeler. Snus er veldig likt tyggetobakk i hvordan det fremstilles. Men forskjellen er at snus blir kvernet opp, i motsetning til å bli kuttet i strimler som tyggetobakken.
I tillegg tilsettes det vann, salt og smakstilsetninger for å gjøre om de kvernede tobakksplantene til en tykk sort masse som kan klemmes sammen til “priser” som ligger under overleppen. Du kan lese mer her om historien til snus og utviklingen av produktet, og mer om hvilke varianter som finnes på markedet i dag.
I denne artikkelen skal du få snusens historie i Norge og Sverige, og hvordan snusbruken i disse landene har utviklet seg over tid.
Snus har eksistert siden 1600-tallet
Mange mener at snusen opprinnelse var i Sverige. Men tolldokumenter fra 1627 antyder at den første importen til vårt naboland var fra Finland. I starten av 1700-tallet var snusen i Sverige produsert “innomhus” hos bønder og var ikke tilgjengelig for massene.
Med en langtekkelig prosess med å tørke bladene, og en nøysom gjæringsprosess for å fjerne bakterier fra plantene, var det et produkt som ikke var mulig å produsere på stor skala den gangen.
Men i slutten på 1700-tallet kom det en revolusjon innenfor produksjon som forkortet fremstilling tiden betraktelig. Jacob Fredrik Ljunglöf og biokjemiker Berzelius utviklet en metode for å fjerne bakterier ved å oppvarme snusen opp til 90 grader, og dermed kunne de fremskynde gjæringsprosessen og levere produktet raskere på markedet.
Utiklinklingen av snusbruk i Norge og Sverige
Snus har lange tradisjoner i Sverige, og frem til 1919 brukte svenskene gjennomsnittlig 1,2 kilo per innbygger i året. Men på grunn av sterk markedsføring for andre tobakksvarer på denne tiden, fikk snusen en nedgangsperiode som varte i nesten 50 år.
På slutten av 1960-tallet i Sverige var det stort sett den eldre garde som var glade i å ta seg en «pris», noe som senere ble til frustrasjon for sykepleiere ved gamlehjemmene. Eldre karer som ikke greide å bake prisen sin selv måtte få hjelp fra pleierne for å både bake prisen og sette den inn under leppen, og dette var ikke sykepleiere spesielt glade for.
Derfor tok sykepleierne kontakt med en av Sveriges største produsenter av snus, SwedishMatch, og ba de om hjelp for å få bukt med problemet. Dette førte til at den første porsjonssnusen kom på markedet i 1973, små poser de eldre kunne legge under leppen selv uten å plage noen til å gjøre dette for dem.
Inntoget av porsjonssnus har definitivt hatt en påvirkning på markedet, og det vises tydelig i både Sverige og Norge. Tall fra helsedirektoratet i Norge viser at om lag 21 % av befolkningen mellom 16 til 24 år snuser daglig, og 15 % av den totale befolkningen. Dette tilsvarer om lag 670 000 som snuser, og i 2017 var det første året hvor nordmenn hadde flere snusere enn røykere.
Statistikker viser også at kvinner har blitt mer interessert i å snuse etter at porsjonssnusen kom på markedet. Snus har i mange år vært et produkt som har nesten utelukkende blitt brukt av menn. Men i følge helsedirektoratet bruker mer enn 8 % av den kvinnelige befolkningen snus daglig.
Hvordan blir snus laget?
Dette er en veldig lang prosess som har flere forskjellige produksjonstrinn. For at tobakksblader kan gjøres om til snus, må de miste minst 50 prosent av fuktigheten før de kan begynne å produsere snus av bladene. Dette kan enten gjøres utendørs eller innendørs, og sistnevnte er mest vanlig i Skandinavia på grunn av det kalde klimaet.
Når tørking er ferdig blir bladene kvernet opp til pulver i forskjellig grad avhengig av grovhet produsenten vil ha på snusen.
Etter at pulveret har fått riktig konsistens, blir det tilsatt vann og salt til blandingen for å få en sort masse, og deretter blir den varmet opp ved 90 grader for å fjerne eventuelle bakterier og mikroorganismer som kan være skadelig å få i seg.
Til slutt legges det til forskjellige smakstilsetninger. I dag finnes det en rekke forskjellige smakstilsetninger som mynte, cola, bærfrukter og mye annet som kan tilsettes snus for å skjule aromaen og smaken av tobakk.
Å fremstille snus er en lang og nøysom prosess som har faktisk ikke endret seg mye gjennom de 500 årene, bortsett fra at enkelte prosesser som å fjerne bakterier fra tobakksbladene er utført med varmebehandling istedenfor en lang gjæringsprosess i leirfat slik det ble gjort i gamle dager.
