Jeg er ikke helt sikker på hva du føler den første dagen du reiser til et nytt reisemål. Min var en blanding av spenning, bekymring, engstelse, uro og et generelt følelsesmessig rush. Jeg var ærlig talt ikke helt meg selv under hele reisen.
En drøm som går i oppfyllelse
Jeg innså at tiden for å være i Europa som student etter hvert kom. Lenge syntes jeg at «industriland» hørtes ut som et hvilket som helst annet land. Denne dagen var jeg ivrig etter å oppleve dens sanne betydning. Jeg var på vei inn i det man kan kalle den første verden. Jeg mener at det å komme fra et utviklingsland og inn i den første verden der effektivitet møter industri, ikke er en liten bragd. Som forventet kom det til meg med alle slags følelser.
På flyplassen
Dette kan være overraskende, men det er kanskje ikke verdt å nevne. Det var på flyplassen at jeg begynte å få et nært forhold til de hvite. Aldri før i mitt liv har jeg vært i nærkontakt med mennesker av hvit avstamning. For å berolige alle som stiller spørsmål ved eksponeringen min: Ja, jeg hadde vært i kontakt med de hvite, men bare et kort øyeblikk. Det var min første mulighet til å begynne å lære vertssamfunnet å kjenne for å få en bedre opplevelse som masterstudent.
Førsteinntrykk av Danmark
Jeg begynte allerede å bli fornøyd med hvor effektiv driften på flyplassen var. Alle medarbeiderne så ut til å forstå jobben sin og utførte den til de reisendes tilfredshet. I ventesalongen fikk jeg en kort prat med en sjarmerende hvit mann. Han var så nysgjerrig på meg, landet mitt og årsakene til at jeg reiste til Danmark. Han ville umiddelbart vite hva mitt førsteinntrykk av Danmark var.
Min samtale med en hvit mann
Mannen trodde først at jeg kom fra Kamerun, Ghana eller Nigeria – fordi det bor så mange fra disse landene i Europa. Jeg ble overrasket over at en hvit mann bare var interessert i å utveksle høflighetsfraser.
Denne mannens varme og veltalende væremåte fikk meg til å tvile på at europeere noen gang har det for travelt. For en gangs skyld tenkte jeg at forkjemperne for denne ideen er bare slem var slem.
Billund lufthavn
Flyreisen min endte på Billund lufthavn, som ligger én time og et kvarter fra Københavns lufthavn. Her begynte jeg å bli litt urolig. Det gikk opp for meg at alle som tok seg av meg på flyplassen, stort sett snakket dansk. Det gjorde de selvfølgelig på en fleksibel måte, så lenge passasjerene forsto dansk.
Språkbarriere
Alle jeg snakket med, begynte samtalen med å si «hej hvordan har du det!». Senere, etter å ha forstått noen få Danske ordJeg innså at dette utsagnet betyr «hei, hvordan går det?». Dette var allerede en utfordring for meg. Det betydde at jeg måtte bruke litt tid på å lære meg dansk da jeg begynte å studere. For å lære ordentlig dansk måtte jeg melde meg inn på en dansk språkskole.
Snakker med en dansker
De fleste i Danmark går ut fra at du kan dansk. Ikke rart at de alltid innleder samtaler på dansk. I mitt tilfelle la jeg imidlertid merke til noe unikt. Jeg informerte de dansktalende åpent om at jeg bare kunne forstå og snakke engelsk. Interessant nok ba de om unnskyldning for å ha vært ufølsomme og gikk raskt over til engelsk. Jeg ble imponert over måten de snakket engelsk på.
En gjestfri dansker
Jeg husker godt denne kvinnen som var høflig nok til å vise meg hvor jeg skulle hente drosjen. Hun forklarte ikke hvor jeg kunne få tak i den, men gikk bokstavelig talt sammen med meg til stedet var innen synsvidde. Den fantastiske kvinnen gikk så sin vei etter å ha sagt til meg: «Jeg ønsker deg et godt opphold i Danmark.» Disse oppmuntrende ordene gir fortsatt gjenklang i tankene mine. De forsikrer meg om at danskene er høflige mennesker.
Fra Billund lufthavn til Holstebro
Jeg la merke til at offentlig og privat transport var lett tilgjengelig på de angitte stedene rett ved flyplassen. Mens jeg ventet på å bli hentet, så jeg flere bilister som kjørte inn og ut av flyplassen. Drosjer og busser trafikkerte flyplassen på en koordinert måte. Jeg fulgte tålmodig med mens de plukket opp og satte av passasjerer så sømløst. Et øyeblikk tenkte jeg på hvordan landet mitt ville vært med et så godt trafikksystem. Bussen venter ikke på å bli full. Så lenge avgangstiden er nådd, må den dra selv om den er tom. Drosjene har også en ventetid før de må kjøre til et annet sted. Mobilitetssystemet fungerer i et transportbåndmønster.
Temperatur i Danmark
Før jeg glemmer det, kan jeg også huske at det var kjølig ute. Det var vinter, temperaturen var under 10 grader, og den lette jakken min klarte ikke å holde meg tilstrekkelig varm. Jeg angrer fortsatt på at jeg ikke hørte på søsterens informasjon om at jeg ikke trengte å bære med meg vinterklær, siden hun allerede hadde noen til meg. Bare for å minne alle som reiser til subtropiske land om at man alltid må være oppmerksom på årstiden på reisemålet, ellers ender man opp med å kle seg dårlig etter været.
Bilferie i Danmark
Snart var vi på vei til Holstebro kommune. Jeg fikk lyst til å se de velholdte asfaltveiene. De minnet meg om de store makadamiserte veiene jeg lærte om i historietimene. Trafikken fløt uten unødvendige kødannelser. Veiskiltene hadde riktig oppmerking, og sjåførene på veiene utviste stor årvåkenhet mens de kjørte. Fartsskiltene er lett synlige for alle bilister. Denne flotte skiltingen holdt drosjesjåføren informert om tillatt hastighet langs de lange, brede og langstrakte veiene.
Trafikkontraster mellom Danmark og Kenya
I mitt land, Kenya, kjører privatbiler med fartsgrenser på 50 km/t i byene og 110 km/t utenfor byene. Tilfellet var annerledes i Danmark. Med funksjonelle trafikklys i veikryss og rundkjøringer, svakt avgrensede kjørefelt og veiskilt kunne drosjesjåføren glede seg over å kjøre i opptil 130 km/t på motorveiene.
Leiligheten min i Danmark
Til tross for den lange reisen, gjorde den gode veien og trafikkflyten det enkelt for oss å bevege oss ganske raskt. Vi kjørte forbi de danske byene Give, Herning og Aulum. Etter ca. 1 time og 45 minutters kjøring 45 minutters kjøretur på velholdte motorveier og mindre veier var vi endelig fremme i Holstebro. Bolighusene var ikke så praktfulle som jeg hadde trodd. De hadde imidlertid god avstand med nok parkeringsplass, lekeplass for barn og tilstrekkelig orientering for naturlig belysning.
Kostnader ved å leie et hus
I motsetning til ettromsleiligheten jeg bodde i i Kenyas hovedstad, der jeg betalte 100 dollar i måneden, fortalte søsteren min at hun betaler 7000 kr (tilsvarende 106.287,21 kenyanske shilling) for sin treromsleilighet, pluss 1000 kr til for andre tjenester som vann og oppvarming. Huset var romslig og godt opplyst av det naturlige lyset.
Med garantert innkvartering avtok bekymringen for å ha tak over hodet. Hvis du er uheldig og ikke får en venn eller slektning til å ta deg inn i første omgang, kan det være vanskelig å finne et passende sted å bo. Noen ganger kan man vente et par dager på å få innkvartering. dette er grunnen til at man må gjøre slike avtaler på forhånd. Med en boligplan på forhånd slipper du å vente på å få en bolig fra boligselskapene.
Følelsesmessig rush den første dagen
Det var så kaldt, og når jeg så gjennom vinduet, virket folk så travle. Alle var opptatt med sine egne ting, og jeg tenkte at i motsetning til kvinnen som ønsket meg velkommen på flyplassen, hadde folk her i innlandet ikke tid til hverandre. Som jeg senere skulle erfare, hadde jeg delvis rett og delvis feil. Noen var engstelige for utlendinger, mens andre var veldig villige til å hjelpe til med enkle ting som å finne steder, sykle på riktig side, fikse en pedal som ikke fungerte osv.
Savnet hjem
Bare for å nevne det, jeg underholdt meg selv med å spørre meg selv «hvorfor måtte jeg egentlig komme til dette veldig kalde stedet? Hva har dette stedet egentlig å tilby meg? Vil disse mange hvite menneskene rundt meg være mottakelige for meg hver morgen jeg forlater min søsters bolig?» Jeg antar at det var nettopp dette som kom til å definere livet mitt i landet, forme erfaringene mine og påvirke oppfatningene mine. Jeg tipper at dette er en typisk følelse for alle utlendinger … du går fra en tilstand av sosial usikkerhet, tvil på deg selv, sosial frakobling og deretter full utforskning.
Dansk folkeregister
Da visumet og oppholdstillatelsen min til slutt ble behandlet og utstedt av den danske ambassaden i Kenya, var det et lettelsens sukk. Jeg hadde allerede ventet i nesten to måneder på at byråkratiet skulle behandle oppholdstillatelsen min. I bakhodet begynte det å tennes et håp om at jeg ville ta høyere utdanning i utlandet – å si at jeg var overlykkelig over å få oppholdstillatelse og visum er en underdrivelse.
Oppholdstillatelsens innhold
Oppholdstillatelsen min krevde at jeg ble registrert i det danske folkeregisteret senest fem dager etter ankomst. Jeg kunne ikke helt forstå dette. For meg føltes det å ha fått visum og oppholdstillatelse som en tilstrekkelig registrering. Ah! Jeg tok feil. For å bli folkeregistrert i Danmark måtte jeg ved ankomst vise frem alle reise- og oppholdsdokumentene mine til kommunen der jeg bor.
Folkeregistrering i Danmark
Her må jeg være ærlig med meg selv og alle som vurderer å flytte til Danmark eller et annet skandinavisk land.å komme gjennom papirarbeidet, oppholdsdokumentasjon og registrering er ikke så enkelt som du kanskje tror, med mindre noen tar deg gjennom det eller du har satt deg grundig inn i detaljene før du reiser (men selv da tviler jeg på at selvlesing alene er tilstrekkelig informasjonskilde). I mitt tilfelle var det lettere fordi søsteren min bodde i Danmark og fikk meg til å forstå alt om hva det innebar å registrere bosted.
Tidsfrister for registrering av bosted
Siden jeg ikke hadde noen tidligere erfaring som utlending i noe land, kom dagene flyktig og føltes likevel avslappet å registrere bostedet mitt hos kommunen. På dette tidspunktet visste jeg allerede at folkeregistrering var en viktig del av oppholdet mitt i Danmark. Likevel var det først den fjerde dagen jeg dro til kommunen for å registrere meg. Det er unødvendig å si at registreringsprosessen var så smidig. Jeg lurte faktisk på hvorfor jeg hadde brukt så lang tid på å komme over det.
Hvor enkelt er det å folkeregistrere seg som utvekslingsstudent i Danmark?
Det er ikke alltid like enkelt å bli folkeregistrert som utlending i Danmark. Jeg er klar over at noen av dem kan bli dramatiske, spesielt hvis personen ikke har de nødvendige dokumentene. Det betyr ikke at du blir jaget inn i en politibil med makt og ført bort. Jeg mener rett og slett at uten de nødvendige dokumentene er det ingen hjelp å få fra danske myndigheter. Danskene stoler på systemet sitt og vil ikke hjelpe deg med å omgå det uten de riktige dokumentene.
Dokumenter som kreves for å få CPR i Danmark
Det vil alltid være en lang rekke bakgrunnsundersøkelser som kommunen der du registrerer deg, må gjøre før de kan hjelpe deg. Senere forsto jeg at selv om jeg hadde en enkel opplevelse i kommunen fordi jeg hadde alle oppholdspapirene og oppfylte alle kravene med en gang. Kravene inkluderte mer eller mindre originaler av oppholdstillatelse, pass, bostedsadresse og en garantist.
Behov for kausjonist for å få CPR i Danmark
Garantisten bør være en person som har lovlig opphold i Danmark, for eksempel en person med gyldig permanent oppholdstillatelse, statsborgerskap eller midlertidig oppholdstillatelse som kan fornyes. Jeg mener ikke å antyde at man må ha permanent oppholdstillatelse for å garantere en utlending. Ideelt sett kan alle som har lovlig opphold gjøre det. Det skal bare nevnes at folk har det så travelt i Danmark at hvis du trenger hjelp med en kausjonist, er det bedre å informere tidlig, slik at han eller hun får tid til det.
NemID og HLR i Danmark
Ved registreringen oppga jeg bare de nødvendige dokumentene og biometrien. CPR-nummeret mitt og NemID var klare i løpet av kort tid. Utstederen understreket for meg at HLR) og NemID er avgjørende for at jeg skal få noen form for service i Danmark etter dette. Forklaringen hennes ga meg en idé om at prosessen faktisk var inngangsporten til å oppleve Europa fullt ut.
Oppholds- og helsekort
Vaktmesteren sa at jeg nå skulle vente på bostedet og helseforsikringskortet i postkassen min innen en uke. Husk at jeg først måtte gi dem en bostedsadresse før de kunne begynne registreringen. Dette er den samme adressen som de ville sende de to kritiske dokumentene til.
Jeg ble trøstet da jeg hørte om helseforsikringskortet. De fleste landene jeg hadde lest om, ønsket at folk skulle kjøpe sin egen helsedekning. Danmark gjorde altså dette mot meg til tross for at jeg var utlending. HLR og NemID ga meg tilgang til borgermailen borger.dk. Det er i denne digitale postkassen at alle former for elektronisk offentlig kommunikasjon foregår.
Mottak av gult kort og oppholdskort
Akkurat som betjeningen på kommunen hadde lovet, kom det gule kortet og oppholdskortet til adressen min. Jeg fikk frihet til å motta alle tjenester, som å åpne en bankkonto og motta helsetjenester.
Jeg hadde aldri trodd at det var mulig å få et så åpent, effektivt og vennlig offentlig tjenestesystem. Midt i bekymringen for atskillelsen fra familien i Kenya og den kalde vinteren begynte jeg å like de danske systemene.
