Lån og kreditt i skandinaviske land – forskjeller og likheter

De skandinaviske landene har selvfølgelig mange fellestrekk når det gjelder både låneopptak, kredittmuligheter og privatøkonomiske forhold i stort. Samtidig finnes det også en god del forskjeller, knyttet til faktorer som historie, kultur, skatteregler, spesifikke leverandører og mye mer.

Ulike løsninger for kredittopplysning og andre register

Banksektoren er relativt kompleks, med store systemforskjeller mellom ulike land. Noen grenseoverskridende systemer, som kredittkortnettverkene Visa og Mastercard, er selvfølgelig like – men utover det er det mange store og små forskjeller.

• I alle de skandinaviske landene finne det tjenester som lar deg sammenligne ulike lån til forbruk, men løsningene er basert på oppslag i ulike register og systemer.
• For eksempel finnes det en rekke ulike kredittvurderingsselskaper i Norge, samtidig som den såkalte «Upplysningscentralen» er dominerende i Sverige.
• I tillegg finnes det ulike register for betalingsanmerkninger og gjeld i de ulike landene. Her finnes det også forskjeller – i Sverige kan det være mulig å låne begrensede summer med anmerkninger, i Danmark er det som regel ikke mulig.
• Dessuten opererer banker og kredittselskaper i de ulike landene med forskjellige minimumsgrenser for inntekt og andre faktorer, noe som er naturlig med tanke på forskjeller i levekostnader.

Bildet er altså relative komplekst, men det finnes likevel noen sammenligningstjenester som er tilgjengelige i flere land – se for eksempel denne pressemeldingen fra en tjenester som er tilgjengelig i en rekke ulike markeder.

Boliglån – noen kulturelle forskjeller

Historisk har det eksistert noen forskjeller mellom de skandinaviske landene når det gjelder boligform og det å eie egen bolig. For eksempel har Norge over lang tid vært preget av et ønske om å eie sin egen bolig, i betydelig større grad enn hva som er tilfelle i nabolandet Sverige.

Slike forskjeller er på vei å jevne seg ut, men det finnes fortsatt relativt store skatteforskjeller mellom landene. Skatt på gevinst ved boligsalg er et godt eksempel på disse ulikhetene. I Norge er slik gevinst som regel skattefri, så lenge som du har bodd minst ett år i boligen. I Sverige er det i utgangspunktet skatt på gevinst, men det er mulig å utsette denne noe.

Utover dette er rentenivået også noe ulikt mellom landene, enkelte nordmenn husker kanskje historiene om negative boliglånerenter i Danmark noen år tilbake i tid. Det finnes dessuten egne låneformer i noen land, såkalte «realkreditlån» i Danmark er et godt eksempel. Det dreier seg i utgangspunktet om et lån med sikkerhet i bolig, som finansieres via et såkalt «realkredittinstitutt» – som teknisk sett ikke er en bank.

Låneopptak og kreditter på tvers av landegrenser?

I tilnærmet alle tilfeller stiller långivere og kredittselskaper krav om at den som tar opp lån har en folkeregistrert adresse i landet der kreditten ytes. I tillegg er det også oftest krav om inntekt i det samme landet.

Det betyr i stort at skandinaver er nødt til å forholde seg til långivere i sine «egne» land, selv om det kan finnes noen unntakstilfeller. For eksempel kan det være noen nordmenn som tar opp lån til hytte i Sverige hos en svensk bank, men det er et av få eksempler på låneopptak over landegrensene. Samtidig kan det alltid være nyttig å kjenne til det grunnleggende om lånemarkedet i våre naboland.