Statens Pensjonsfond Utland, eller Oljefondet som det heter på folkemunne, ble startet opp etter at man fant den første oljen i Nordsjøen. Fondet ble så opprettet for å skjerme økonomien for svingninger i oljeprisen og dermed også oljeinntektene man får inn. Oljefondet fungerer i dag som en finansiell reserve og et generasjonsfond for fremtidige generasjoner slik at både vi som lever i dag og de som lever i fremtiden kan ha gleden av den oljeformuen man har.
Gjennombruddet kom i 1969
I 1969 fant vi i Norge ett av verdens største oljefelt og man hadde plutselig mye olje som man ikke fikk brukt og som man kunne selge. Norge fikk så fart på økonomien og vokste drastisk fort over kort tid. Heldigvis ble det tidlig bestemt at inntektene vi fikk fra både olje og gassindustrien skulle brukes forsiktig for å ikke å skape noe ubalanse i økonomien. I 1990 vedtok Stortinget loven om at fondet skal sikre økonomien i Norge og at oljefondet skal brukes som en reserve når man trenger det. De første kronene ble satt inn i fondet i 1996 og det ble bestemt at man skulle bruke fondet til å investere i utlandet, slik navnet tilsier – Statens Pensjonsfond Utland.
Hva er hensikten med oljefondet?
En dag kommer oljen til å ta slutt og formålet med oljefondet er at man skal tenke langsiktig og samtidig bruke pengene på en ansvarlig måte som sikrer norsk økonomi både for denne generasjonen som lever nå, men også for alle fremtidige generasjoner. Man kan uten tvil si at norsk økonomi har hatt veldig godt av de oljeinntektene man har fått før i tiden.
Norges inntekter fra olje blir overført rett til Oljefondet. Derimot er bare halvparten av dagens oljefondverdi oljepenger. Størsteparten av oljefondet i dag er investeringer i aksjer, renter, eiendom, samt infrastruktur for fornybar energi. Oljefondet er i dag et av verdens største fond og eier omtrent 1.5% av alle børsnoterte selskaper i verden.
Det betyr at vi har eierandeler i omtrent 9000 selskaper over hele verden, som hvert år gir oss retten til litt av det selskapene tjener. I tillegg eier fondet hundrevis av bygg i de største verdensbyene, som gir oss leieinntekter. Fondet får også stabile renteinntekter fra lån til land og selskaper. Ved å spre investeringene litt overalt, reduserer vi risikoen for at fondet skal tape penger.
Bruker litt av sparekassen hvert år
Stortinget bruker litt av oljepengene hvert år for å finansiere statsbudsjettet. I dag er omtrent 20% av statsbudsjettet finansiert med oljepengene. Det betyr at dersom vi ikke hadde oljefondet måtte man enten ha kuttet i penger man bruker eller økt skattene for befolkningen. Det er bred politisk enighet om hvordan fondet skal forvaltes.
Jo mindre vi bruker av Oljefondet nå, jo bedre rustet vil vi være til å møte nedgang og kriser i fremtiden. Overskudd fra statsbudsjettet blir overført til fondet, mens underskudd blir dekket ved å bruke av fondet. Myndighetene kan med andre ord bruke mer i dårlige tider, og mindre i gode tider. For at fondet skal komme flest mulig til gode også i fremtiden, har politikerne blitt enige om den såkalte handlingsregelen.
Handlingsregelen sikrer at vi ikke bruker mer enn det vi forventer at avkastningen av fondet skal være – det betyr at fondet skal alltid gå i pluss. Slik fases inntektene gradvis inn i økonomien. Samtidig brukes bare avkastningen av fondet, og ikke fondskapitalen i seg selv.
Oljefondets oppgave er å sørge for at vår felles formue varer lengst mulig. Investeringene har et veldig langsiktig perspektiv, og fondet tåler derfor at verdien svinger mye på kort sikt. Målet for oss som forvalter fondet på vegne av det norske folk, er å oppnå høyest mulig avkastning ved å ta moderat risiko, for å sikre at formuen vokser og varer.