Kryptovaluta i Skandinavia
På bare rundt omkring 2 år så har verdien av kryptovaluta tidoblet seg til hele to tusen milliarder amerikanske dollar. Det er faktisk så større enn markedet av sub-prime lån som tok ned flere banker under finanskrisen vi så i 2008. I Norge så anslås det at omtrent 420 000 nordmenn eier kryptovaluta og verdien anslås til å være flere titalls milliarder kroner investert – bare i Norge!
Det har ikke vært så alt for stor oppmerksomhet å få rundt dette temaet sett fra et politisk ståsted i Norge, men det har i det siste fått mer og mer oppmerksomhet og står på agendaen til flere politiske partier. Faktisk, så har kryptovaluta fått et helt eget kapittel i Norges lover i 2022.
Avventende holdning til kryptovaluta
Generelt har norske myndigheter hatt en avventende holdning til kryptovaluta, med begrenset regulering og forbrukerbeskyttelse, og uten en klar strategi. Norske banker har samtidig vist en restriktiv linje overfor kryptovaluta.
Selv om det ikke har vært all for stor involvering fra myndighetenes side så har vi sett flere og flere kryptoselskaper blitt etablert i Norge. Dette betyr at det finnes norske næringsmuligheter i dette markedet. Oppe i Nord-Norge kan kryptonæringen holde til da det både er lavere strømpriser der og at temperaturen generelt sett er kaldere, noe som er gunstig ettersom krypto tar mye energi fra maskinene og det ofte kreves lav temperatur for at maskinene skal fungere optimalt.
Vi ser at andre land har tatt krypto imot med åpne armer. Blant annet i byen Zug i Sveits så har satsingen på kryptovaluta ført til etableringen av «Crypto Valley». Raske og målrettede regulatoriske endringer har ført til at Sveit har bidratt til veksten av kryptonæringen.
Strømforbruk og Bitcoin
Det anslår at Bitcoin-nettverket like mye strøm som hele Norge for å at maskinene som utvinner bitcoin skal fungere optimalt. Samtidig nyter aktørene godt av lave elavgifter for datasentre i Nord-Norge. Partiet Rødt har samtidig også nylig foreslått å forby storskala kommersiell utvinning av kryptovaluta, og relansert et forslag om full elavgift for slik aktivitet, noe som har skadet den potensielle utviklingen av denne næringen i Norge. I EU ble et forslag om å forby den mest energikrevende utvinningen av kryptovaluta nylig avvist. I stedet skal kraftforbruket motvirkes gjennom taksonomien for bærekraftige aktiviteter.
Nye måter å registrere transaksjoner på, som Bitcoin Lightning, kan redusere strømforbruket per transaksjon betraktelig. Det samme kan nye metoder for å verifisere transaksjonene, slik Ethereum planlegger. Men det er usikkert om det kan gjøres uten at sikkerheten blir dårligere.
Bidrar Bitcoin til finansiell stabilitet?
Kryptovaluta og desentralisert finans er begreper som er komplekse både teknologiske og økonomiske. Forskere over hele verden har pekt på parallellen til situasjonen før finanskrisen i 2008. Deriblant at avanserte finansielle produkter vokser frem ved siden av de som man kjenner til og er regulerte. Veldig få forsto hvor stor risiko dette medførte for hele finanssystemet og verden som man kjente til.
Kryptoeiendeler utgjør foreløpig i 2022 en liten del av verdensøkonomien, men er allerede større enn sub-prime-lån før finanskrisen i 2008. Krypto-økonomien kan endre finansmarkedene slik vi kjenner dem, og det er viktig at norske myndigheter vurderer om reguleringene fra EU er tilstrekkelige, eller om vi bør gjøre egne tiltak i Norge for å sikre oss på andre måter. I tillegg til regulering, kan et mulig svar på fremveksten av kryptomarkedene være digitale sentralbankpenger. Norges Bank vurderer nå om og eventuelt hvordan en digital versjon av den norske kronen, rettet mot forbrukermarkedet, bør utstedes.
Det er klart at selv om krypto ikke blir en sentralisert valuta, så har den fortsatt en lang vei å gå og kanskje snart så bruker vi kryptovaluta til å handle på butikken?
