Alt om Harald V av Norges liv og bragder
Harald V’s tidlige dager
Harald V er Norges nåværende konge. Han ble født 21. februar 1937 i Skaugum i Asker. Han er sønn av Olav V, som var konge av Norge fra 1957 til 1991, og Märtha Louise, prinsesse av Sverige.
Harald V ble utdannet ved Slottets skole i Oslo og studerte senere historie, sosiologi og økonomi ved Oxford University i England. Han tjenestegjorde i den norske marinen og fullførte offisersutdanningen ved Sjøkrigsskolen.
Olav V, Harald Vs far, ble konge av Norge i 1957. Da Olav V døde i 1991, etterfulgte Harald V ham som konge. Han ble kronet 23. juni 1991 i en seremoni i Nidarosdomen i Trondheim.
De kongelige båndene
Familieslekten er knyttet til huset Glücksburg, en gammel og prestisjefylt kongelig slektslinje som går tilbake til 1825, med slektskap til huset Oldenburg som går tilbake til 1400-tallet. Harald V og hans familie har dermed bånd til mange andre kongefamilier i Europa.
Fra huset Glücksburg går det spor til kongeriket Danmark, kongeriket Hellas og kongeriket Island. Dermed har Norge mange bånd til andre kongefamilier og nasjoner rundt om i verden.
Og på grunn av slektskapet med huset Oldenburg finnes det også spor tilbake til Karl XIII av Sverige, Nikolaj II av Russland, samt en rekke hertuger og grever gjennom århundrene.
Harald V’s familie
Harald V har vært gift med dronning Sonja, tidligere kjent som Sonja Haraldsen, siden 1968. De har to barn, kronprins Haakon (født 1973) og prinsesse Märtha Louise (født 1971).
Før de giftet seg med dronning Sonja, var de to sammen i ni år i et noe hemmelig forhold. På 50- og 60-tallet var det fortsatt et visst press på Harald V om å gifte seg med en kongelig person med blått blod. Harald V skal ha sagt til sin far, kong Olav V, at han ville forbli ugift resten av livet hvis han ikke fikk gifte seg med dronning Sonja.
Harald V av Norge er kjent for å være et kjærlig familiemedlem. Han skal en gang ha sagt : «Tiden vi tilbringer sammen, er det mest dyrebare vi har.»
Å være kronprins av Norge
Før han besteg tronen og ble konge av Norge, var Harald V kronprins i en årrekke, opplevde andre verdenskrig, søkte seg til ulike utdanningsinstitusjoner og deltok til og med i flere olympiske leker.
Under andre verdenskrig ble faren, som da var kronprins, værende i Norge sammen med sin far, kong Olav, mens Harald V og store deler av hans familie flyktet ut av landet av frykt for tysk invasjon.
Etter hvert bosatte han seg i Washington D.C., der han møtte Franklin D. Roosevelt personlig og besøkte en gruppe norske soldater som trente i USA.
Harald V kom tilbake i slutten av 1945, hvor han var den første i familien som gikk på offentlig skole, før han studerte videre ved Universitetet i Oslo, gikk på Kavaleriets befalsskole på Trandum, begynte på Krigsskolen og studerte historie, økonomi og politikk ved Balliol College i Oxford.
Han deltok i OL i Tokyo i 1964, der han seilte Fram III i 5,5 meter yacht-klassen. Senere deltok han også i OL i Mexico City i 1968 og OL i München i 1972. Kanskje er dette noe han har arvet fra sin egen far, som selv vant OL-gull i seiling.
Harald V’s regjeringstid
Som konge har Harald V fokusert på å fremme internasjonal forståelse og samarbeid, særlig gjennom sitt arbeid som beskytter av ulike kulturelle og humanitære organisasjoner. Han har også vært en sterk forkjemper for miljøet og har støttet arbeidet med å bevare naturlige habitater og fremme bærekraftig utvikling.
Som konge av Norge har Harald V hatt mange offentlige oppgaver opp gjennom årene. Fra møter med utallige statsoverhoder til møter med det norske statsrådet, statsministeren og utenriksministeren for jevnlige diskusjoner om nasjonale spørsmål.
Fra kroningen i 1991 og frem til 2012 var han også formelt sett Den norske kirkes overhode. En grunnlovsendring i 2012 endret hans rolle, og i 2018 ble også statusen som hellig fjernet fra Grunnloven.
En annen bemerkelsesverdig prestasjon er hans kamp og suksess med å overvinne blærekreft i 2003 og 2004. Han hadde i en periode vært ute av stand til å utføre sine plikter som konge på grunn av sykdom, men ble senere frisk og kunne vende tilbake til sine kongelige oppgaver.
