De norrøne gudene er en viktig del av den nordiske kulturen. Dette aspektet ved den norrøne kulturen er kanskje ikke så godt kjent for utenforstående, med mindre man har en spesiell interesse. En millenniumsgenerasjon bryr seg kanskje ikke så mye om disse gudene, men må på en måte ha hørt et og annet om dem.
Hvordan nordboerne ser ut i dag, kan skjule det faktum at de har hatt guder som en sentral del av sin mytologi. For å forstå de nordiske folkeslagene fullt ut, gir det god mening å finne ut mer om gudene deres, deres plass i fortiden og i dagens samfunn.
Har du spurt noen skandinaver om hvor mange guder og gudinner som fantes i den norrøne verden? De fleste av dem er kjent med dem. Den norrøne mytologien var ikke populær utenfor Island og Skandinavia før på1800-tallet. I den norrøne mytologien fantes det imidlertid over syv norrøne guder og gudinner.
De norrøne gudene regnes som mytologiske figurer, og den norrøne mytologien omfatter førkristne sagn og forestillinger. Mytene om gudene er hentet fra nettstedet til Snorre Sturluson, islandsk historiker, politiker og dikter. I tillegg til de norrøne gudene består den norrøne mytologien av gjenstander, magiske dyr, monstre, dverger og kjemper.
Odin: Asernes gudekonge
Odin var æsenes øverste gud og hersker i den hellige hallen Valhall. Odin dukket opp i myten der en gammel manns bilde dukket opp i en mørk kappe, og han vandret rundt i verden for å tilegne seg kunnskap. Han ble ansett som en visdomsgud siden han viet alt til handel med visdom og kunnskap.
Odin valgte alltid stedet for å våge seg ut på forskjellige ting, og dette gjorde at han hadde kontroll over Valhall, også kjent som de falne krigernes hall. Odin var også vertskap for de tapre, men falne krigerne, og han bodde til og med sammen med dem frem til Ragnarok. Selv om Odin ikke selv deltok i slagene, er han en krigsgud på grunn av sin menneskelige hær og makt.
Vanligvis er det vanskelig å forstå myten siden han ikke deltok i noen slag, men han er likevel en norrøn krigsgud. Han regnes som en krigsgud på en spesiell måte på grunn av de mentale og magiske kreftene han besitter. Han kunne for eksempel gjøre fiendene sine døve, blinde og redde for krig, slik at de ga opp og sluttet å kjempe.
Tor: Åsgards trofaste forsvarer
Tor er guden for styrke, storm, lyn og torden. Tor antas å være sønn av Fjorgyn og Odin. Han er også Sifs ektemann, Tyrs og Balders halvbror og far til Modi og Magni.
Tor nevnes i germanernes nedskrevne historie og i vikingtiden. Han identifiseres som en tønnebrystet og stygg person som bærer magiske våpen. Tors mest berømte våpen er hammeren Mjølner, som kan jevne fjell med jorden. Andre egenskaper som forbindes med ham, er mental styrke og fysisk kraft.
Tor ble også regnet som guden for helliggjørelse, fruktbarhet og jordbruk. Dessuten symboliserte Sif, Tors kones gylne hår, kornåkre, og det er grunnen til at deres forening legemliggjør landets frodighet og fruktbarhet. Han ble også sett på som det sterkeste vesenet blant alle mennesker og guder.
Frøya: Skjebnegudinnen og skjebnegudinnen
Felles for de tre andre gudene er at de alle stammer fra Åsgard. Frøya var imidlertid en unik gudinne siden hun kom fra Vanaheim, Vanernes gudestammeland. Hun var gudinnen for smykker, sex, død og kjærlighet.
Frøya var en sterk leder, og hun styrte Folkvangr, det hellige landet. Folkvangr er nesten det samme som Valhall fordi utvalgte falne krigere ble skilt fra hverandre, og halvparten flyttet til Valhall mens den andre halvparten flyttet med Frøya til Folkvangr. Hun reiste også over hele verden for å finne sin tapte ektemann, og hun gråt tårer av gull.
Loke: Lurendreierguden
Han anses å ha egenskaper som er knyttet til de ondskapsfulle og kaotiske sidene ved en egyptisk gud. Blant de andre norrøne gudene er han lurendreieren, siden han hadde evnen til å skifte form. Han fremstilles som en person som ikke er helt ond, men som snarere er intrigant i sine grusomme handlinger.
Loke hadde et komplisert forhold til Tor, og i ett tilfelle fornærmet han Tor, men gikk deretter i skjul fordi han fryktet hammeren Mjølner. Loke antas dessuten å være ansvarlig for flere av de norrøne gudenes død, blant annet for at sønnen Fenris drepte Odin. Dessuten skulle hans andre avkom, Jörmungandr, forgifte Tor, noe som resulterte i hans død.
Balder: Guden for renhet og lys
Balder var yngste sønn av Frigg og Odin og halvbror til Tor. Han ble ansett som en guddommelig, vis og vakker person, og hans skjønnhet gjorde selv de elegante blomstene foran ham til skamme. Sammenlignet med resten av de norrøne gudene var han den mest utsøkte, med sine utsmykkede søyler og forgylte sølvkomponenter som bare tillot folk med rene hjerter å komme inn.
Hel: Underverdenens hersker
I de fleste tilfeller er helvete knyttet til ytre fortapelse. Hel var både Lokes datter og kjempen Angrboda. Hun hadde som oppgave å dømme og avgjøre skjebnen til andre individer som kom inn i hennes rike.
Dessuten er hun fremstilt som en forråtnet kvinne med kropp og ansikt som en levende kvinne, men med ben og lår som et lik. Blant de norrøne gudinnene var hun den mektigste.
Tyr: Den norrøne krigsguden
Tyr regnes som den opprinnelige krigsguden og den modigste sammenlignet med de andre gudene. Han interesserte seg for rettferdighet, og han ble ansett for å være en gud for fred og krig ettersom det var han som avgjorde hvem som skulle vinne kriger. Tyr satt igjen med én hånd etter å ha blitt bitt av ulven Fenris, og det bekrefter hans tapperhet.
Freyr: Fruktbarhetens gud
Han er en av de elskede norrøne gudene og Frøyas tvillingsøster, og han hadde en unik opprinnelse ettersom han tilhørte Vanir-stammen. Frøya var også en respektert gud, og han var ansvarlig for fruktbarheten.
Med tanke på hans tilknytning til viktige veier, var Frøya det foretrukne vesenet for tilbedelse og ærbødighet når det gjaldt høstfeiringer og ekteskapsritualer.
Ymir: Stamfaren til kjempene
I likhet med de andre mytologiene, inkludert den egyptiske og mesopotamiske, har også den norrøne myten en myte i form av Ymir, som antas å være stamfaren til alle kjemper og andre skapninger.
Ymir antas å være det første vesenet som ble skapt av Niflheims is, og det kombineres med Muspelheims varme. Ymir var også ansvarlig for å føde kvinner, menn og andre mytiske vesener som fødte fremtidige generasjoner.