Viking-sverd

Vikingesverdet var aldri noe vanlig våpen. Faktisk var sverd et viktig symbol på en stor kriger. Fordi disse sverdene ikke var enkle å lage, kostet de en arm og begge bena. De var derfor et viktig symbol på prestisje og status. Eierne ble begravet med sverdene sine, eller de kunne like gjerne gå i arv.

Minner fra vikingtiden

Skandinavias og spesielt Norges historie kan ikke fortelles fullstendig uten å nevne noe om vikingtiden. Historiebøkene er rike på detaljer om hvordan vikingene seilte gjennom Europa, drev handel, plyndret og nærmest koloniserte områdene der de opererte.

Det er mye som kan diskuteres om hvordan vikingene gjorde det de gjorde, og hva som drev dem til noen av de tyranniske handlingene. Noen ønsker kanskje heller ikke å huske kaoset og frykten som denne gruppen skapte i Europa. Uansett hvilken følelse man har av dem basert på de historiske beretningene, er det ikke mulig å ønske dem helt bort.

I Skandinavia lever vikingenes historie fortsatt som om det var i går. Den finnes i legender, bøker i hyllene, gjenstander som gamle skip, operasjonsbaser og mye mer.

Et viktig våpen fra vikingtiden som minner oss alle om vikingene, er vikingsverdet. Alle som har en anelse om vikingtiden, vet allerede når man nevner disse sverdene hvor høyt disse gjenstandene ble ansett på den tiden.

Det sier seg selv at et vikingesverd bare kan sammenlignes med de mest eksklusive bilene i vår tid, sannsynligvis en Ferrari eller Lamborghini. I et nøtteskall kan man si at disse sverdene ble unike ved at de var slankere, sterkere og mer fleksible enn alle andre.

Interessante egenskaper ved vikingesverdet

De berømte vikingkrigerne hadde et vikingsverd. Den var enhåndsbetjent og hadde en bred fuller nederst på bladets lengde. Bladene var omtrent 30 tommer lange, mens andre var kortere eller lengre. Dessuten veide de mindre enn 5 kg.

Vikingenes sverd var de mest dødelige og effektive våpnene. I tillegg var de høyt verdsatt, ettersom de nordiske eierne ville gi dem videre til de neste generasjonene. I middelalderen var vikingsverdene så dyre fordi det krevde store ferdigheter å lage dem.

Historien om vikingsverdene

Med vikingsverd menes kalde våpen som ble laget fra ^800- til ^1000-tallet. Siden skjoldet var krigerutstyret, var det meningen at sverdet skulle være kult å bruke med én hånd. Et kjennetegn for de fleste sverdene var at de var korte, slik at de passet godt sammen med bøyle og knott.

Med tiden ble vikingenes smedkunst industrialisert, og fattenes form, størrelse og fasong endret seg. Endringen gjorde det enklere for historikerne å bevare sverdene, siden hver sesong hadde en rådende og spesifikk stil. Selv med denne utviklingen ble ikke stålproduksjonen akterutseilt. Nye teknikker og teknologier for stålproduksjon har forbedret utviklingen av smale blader som vist nedenfor.

Måten vikingsverdene ble laget på

I vikingtiden var det ikke lett å lage et lett, fleksibelt og sterkt sverd. Derfor var det nødvendig med en dyktig smed som hadde de riktige materialene. Arkeologiske funn har vist at det finnes dårligere sverd, og det betyr at det var dyrt å ansette en smed.

De dyktige smedene på den tiden brukte en omhyggelig teknikk som kalles mønstersveising for å lage et sverd. Prosessen gikk ut på å vri og varme opp ulike typer jernstenger og sveise dem langsomt fast til bladet. Mønstersveiseteknikken gjør bladet fleksibelt, sterkt og vakkert.

Hva vikingkrigerne gjorde for å vedlikeholde sverdene sine

Vikingkrigerne brukte sverdene sine til å utføre flere ulike handlinger. Med tiden ble selv de sterkeste sverdene bulkete, sløve og ødelagte. Arkeologiske bevis bekrefter at det finnes noen sverd som ble reparert. De som var delt i to, var godt sveiset sammen.

Vikingene skulle ofte slipe sverdene sine for å gjøre dem klare til kamp. De fleste krigerne slipte dem selv, selv om det fantes profesjonelle som gjorde jobben perfekt. Under slaget hendte det at noen sverd ble bøyd og knakk, men nordboerne klarte å rette dem ut.

Materialer og utsmykning

Sverdene hadde ulike former og var laget av gevir, bein og edle metaller som sølv og gull. På den tiden var sverdet dyrt, og det ble lagt mer vekt på dekorasjonen av håndtaket.

Pommelen, som var klingens motvekt for at sverdet skulle balansere, bidro til å fremheve innlagte edelmetaller. Dessuten riller bladet blodspor det meste av tiden og løper i midten. Det sparte verdifulle metallet gjorde også sverdet lett.

Sverd som offergaver og gaver

Vikingesverdene ble introdusert i løpet av vikingtiden, og de er vanligvis til stede i noen begravelser. De fleste med høy status ble vanligvis begravet med vikingsverd, og det skjedde i vikingtiden. Det er viktig å vite at ikke alle vikingkrigerne hadde sverd, for det var prestisjefylte våpen som bare noen få hadde råd til.

Vikingesverdene ble gitt som gaver til personer med høy status for å holde seg på god fot med dem. I tillegg til å bli brukt som gaver, ble de ofret i myrer og innsjøer. De fleste sverd fra vikingtiden ble funnet i tverrjernene.

De populære sverdmerkene

De viktigste vikingsverdmerkene var Ulfberht og Ingelrii. De to merkene representerte hovedsakelig to store smieverksteder. Merkene dukket opp i en lang periode, kanskje fordi smeden overførte kunnskapen sin til sønnene sine. Vikingene mente at sverdene fra de to hovedmerkene var overlegne sammenlignet med de andre.

Ulfberht-sverdene

Det finnes omtrent 170 middelaldersverd i Europa. De er datert fra ^800-tallet til ^1000-tallet og hadde innlagte blader med +VLFBERHT+ eller +VLFBERH+T. Flere knivsmeder brukte den i mange århundrer. Det regnes også som et sterkt vikingsverd.

Ulfberht-sverd ble laget av stål med høyt karboninnhold og uten slagg. I tillegg var de sterke og fleksible. Den satt ikke fast i et materiale når den traff en rustning eller et skjold. Holdbarheten sørget for at den tålte flere treff.

Opprinnelse

De fleste Ulfberht-sverdene var fra Rhinland. Dessuten antas den frankiske opprinnelsen hovedsakelig å være Norge, men andre mente at de kom fra Tyskland på grunn av det høye arsenikkinnholdet i jernet.

Antall og fordeling

Det fantes rundt 170 Ulfberht-sverd i Nord-Europa. Ca. 44 av sverdene kom fra Norge, mens ca. 31 av dem kom fra Finland. Selv med disse tallene er antallet sverd fortsatt diskutabelt på grunn av den fragmentariske tilstanden til noen av dem.

Ingelrii

Sverdene kom senere etter innføringen av Ulfberht-sverdene. De kom i løpet av ^1000-tallet. Selv om det hadde de samme egenskapene som Ulfberht-sverdene, var det ikke så overlegent. Dessuten besto den av ca. 20 middelaldersverd.

Kopierte sverd

Noen av de gode sverdklingene som vikingene skaffet seg, ble importert fra Rhin-området. Bladene hadde inskripsjonen «ULFBERTH», et navn på de beste sverdene som ble produsert av stål av høy kvalitet på den tiden.

Ulfberth-sverdene ble ansett som de beste. Årsaken er at de produserte sverd i Frankerriket fra ^800- til ^1000-tallet. Sverdene ble på den tiden så populære at det ble innført eksportforbud.

Eksportforbudet ble innført fordi vikingene hadde tilgang til sverd av høy kvalitet som var nyttige når de herjet i Frankerrikets kystregion. På grunn av forbudet begynte naboterritoriene å produsere lignende sverd, og de kopierte til og med navnet «ULFBERTH». Dessverre var de av lavere kvalitet enn de som opprinnelig ble produsert.