Norges rotte

This post is also available in: Engelsk Danish Finsk Swedish Estonian Latvisk Litauisk Hindi Arabisk Kinesisk (forenklet) Fransk Tysk Japansk Polsk Russisk Spansk Ungarsk Thai Ukrainsk Vietnamesisk

Norgerotte er blant de små, men bemerkelsesverdige dyrene som inngår i det norske dyrelivet . Trolig er Norge i hovedsak kjent for sine isbjørner som bestrer innlandsisen og skogen i landet som en koloss. så liten som Norgesrotten er, det er så mye som er særegent og verdt å lære om det.

Norgesrotte, kalles vitenskapelig Rattus norvegicus . Den har en strålebrun kropp, hvitaktige underbukser samt lang skjellende hale i nærheten av hjem eller låver. Den har en kropp og en hodelengde på ca 28 cm og veier mellom 140g og 500g. Rotten antas å ha sin opprinnelse fra Kina, men den har spredt seg til alle deler av verden unntatt Antarktis .

Norges livshistorie rotte

Til tross for navnet antas den norske rotta å ha sin opprinnelse fra Kina, Asia. Rotten avvek fra søskenarten Rattus nitidus (Himalaya-feltrotte) for rundt 620 til 644 tusen år siden, og noen rester av Rattus norvegicus er funnet i Sichuan-Guizhou, en kinesisk provins.

Rattus norvegicus har fått navnet Norge-rotten siden den antas å ha migrert til England fra Norge rundt 1700- tallet. Ikke desto mindre stammer arten fra Kina gjennom Russland. Dessuten er det funnet flere rester av rotten på arkeologiske steder datert til 1300- tallet, noe som får folk til å tro at rotta kanskje hadde hemmet den europeiske nasjonen tidligere. Rattus norvegicus nådde Nord-Amerika mellom 1750 og 1775.

Kjennetegn på Norgesrotten

Sammenlignet med de andre rottene, for eksempel takrotter som er dyktige klatrere, er ikke norgesrottene klatrere, og dette gjør at de hemmer kjellerområdene. Dessuten er de tyngre. Norgesrottene er unike da de gnager gjenstander og overfører sykdommer gjennom urin, lopper, midd i pelsen og avføring.

1. Atferd og sanser

Brunrotta er nattaktiv. Den elsker å være i små, innestengte, mørke lisser og unngår å bevege seg i godt opplyste eller åpne rom. Rotten beveger seg på fire lemmer med værhårene og pelsen i kontakt med de store gjenstandene og veggene. Den har også evnen til å svømme, dykke og hoppe.

En unik ting med Norgesrottene er at de har dårlig syn samt følsomhet for skarpt lys. Rotten har også dikromatisk fargesyn, som er mulig gjennom de to klassene av kjegleceller som ligger i netthinnen. Norgesrottene har kapasitet til å oppdage lyder mellom ca. 0,2-80KHZ.

2. Reproduksjon

Norgesrottenes kjønnsmodning er omtrent 11 uker, drektighetsperioden er mellom 21-24 dager, og de føder omtrent 7 til 8 unger. Akkurat som mennesker har ly, sørger hunnrottene for at de bygger reir før de fødes, ettersom ungene vanligvis blir født blinde, nakne og er helt avhengige av moren. De unge rottene begynner å forlate reiret i tillegg til å innta fast føde etter 14 dager etter fødselen.

3. Sosial atferd

Norgesrottene lever i grupper og utvikler sosiale relasjoner. Under de gunstige forholdene etablerer de kolonier på hundre individer. Koloniene inneholder grupper av voksent fabrikat, få hunner og de unge. Gruppene hemmer videre noen områder referert til som territorier som er merket og avgrenset med duftsignaler.

Hannene har ansvaret for å forsvare territoriene sine mot inntrengere som kan komme fra andre grupper. Hannenes sosiale aggresjon øker etter hvert som de bor sammen med hunnene. Når de enkelte norgerottene møtes, undersøker de seg selv grundig, og de er avhengige av sex for å oppdage ernæring, reproduksjonsstatus, helse, alder og kjønn. Hvis en av rottene blir anerkjent for ikke å være en del av gruppen, kan den bli angrepet, noe som får den til å trekke seg tilbake fra det territoriet.

4. Kommunikasjon

Norgesrottene har kapasitet til å produsere ultralydvokaliseringer. De unge rottene bruker forskjellige typer ultralydskrik for å fremkalle og lede mors søkeatferd. Selv om valpene produserer ultralyd når de er i nærheten av andre rotter når de er syv dager gamle, ved 14 dager gamle, reduserer de produksjonen av ultralyd som en måte å forsvare seg på.

5. Kvitring

I noen tilfeller sender de norske rottene ut en ultralyd, høyfrekvent, kort og sosialt indusert vokalisering under tumbling og grov lek før de får parring eller når de kiler. Vokaliseringen er vanligvis knyttet til latter eller å forvente noe som er givende. Dessuten er kvitring normalt knyttet til sosial binding og positive følelsesmessige følelser. Men når de blir eldre, avtar tendensen til kvitring.

6. Hørbar kommunikasjon

Norgesrottene produserer kommunikative lyder som mennesker kan høre. De som for det meste høres inkluderer tanngnissing og bruk som utløses av lykke. Støyen kan beskrives som rask klikkende eller til og med brennende lyd som varierer fra rotte til rotte.

7. Neofobi og utforskning

Norgesrotter er nysgjerrige, og de er veldig ivrige etter å utforske nye miljøer. Etter å ha blitt introdusert for ukjent mat, reduserer rottene matinntaket. Til å begynne med å unngå den ukjente nye maten og senere prøvetaking av den karakteriserer mat neofobisk. I et tilfelle hvor den nye maten ikke er knyttet til uønskede kroppssymptomer, vil norske rottene spise mer.

8. Reproduksjon og utvikling

Norgesrottene er polyandrøse, noe som betyr at hannene og hunnene i en gruppe har flere partnere. Den seksuelle modenheten til hunnene og hannene er henholdsvis fire måneder og tre måneder. Ikke desto mindre avler hunnene vanligvis i ung alder siden konkurranse spiller en rolle i forsinkelsen for unge små hannrotter.

Selv om avl ikke er sesongbasert, øker det i de varme månedene. Hunnene går normalt i brunst 18 timer etter at de har født, og de har kapasitet til å få rundt syv kull på ett år. Hunnene opplever omtrent sextimers varighet av brunst der de parer seg med flere konkurrerende hanner omtrent 500 ganger.

9. Matvaner/mat

Norgesrottene er grovfôrer og kan overleve på forskjellige matvarer. I en studie avslørte mageinnholdet til en rotte over 4000 forskjellige gjenstander. Denne evnen har gjort det mulig for dem å spre seg over hele verden med suksess. I byområdene lever rottene hovedsakelig av kassert menneskemat, og i noen tilfeller blir de til skadedyr og livnærer seg av avlinger på åkrene og i skap.

10. Sovevaner og levetid

Norgesrottene er hovedsakelig aktive om natten og i skumringen. Under menneskelig omsorg kan rottene leve i omtrent fire år. Men i naturen har de omtrent to års levetid.

Latest posts by Awino Fredrick (see all)