Spissrotte

Lingoda

Rotten er et av de små, men likevel bemerkelsesverdige dyrene som er en del av det norske dyrelivet. Norge er nok mest kjent for sine isbjørner, som som kolosser rir over innlandsisen og skogene i landet. Selv om spissrotten er liten, er det mye som er særegent og verdt å lære om den.

Spissrotten heter vitenskapelig sett Rattus norvegicus. Den har en strålebrun kropp, en hvitaktig underbukse og en lang skjellete hale i nærheten av boliger og låver. Den har en kropps- og hodelengde på ca. 28 cm og veier mellom 140g og 500g. Rotten antas å stamme fra Kina, men den har spredt seg til alle deler av verden unntatt Antarktis.

Livshistorie til spissrotten

Til tross for navnet tror man at den norske rotta stammer fra Kina i Asia. Rotten avvek fra søskenarten Rattus nitidus (Himalaya-markrotte) for 620-644 000 år siden, og noen rester av Rattus norvegicus er funnet i Sichuan-Guizhou, en kinesisk provins.

Rattus norvegicus har fått navnet norsk rotte siden den antas å ha innvandret til England fra Norge rundt 1700-tallet. Ikke desto mindre stammer arten fra Kina via Russland. Dessuten er det funnet flere rester av rotter i arkeologiske funnsteder fra 1300-tallet, noe som får folk til å tro at rotta kan ha hemmet den europeiske nasjonen tidligere. Rattus norvegicus nådde Nord-Amerika mellom 1750 og 1775.

Kjennetegn ved den norske rotta

Sammenlignet med andre rotter, som for eksempel takrotter, som er dyktige klatrere, er ikke rotter i Norge klatrere, og dette gjør at de ikke kommer seg ned i kjelleren. Dessuten er de tyngre. Rottene er unike fordi de gnager på gjenstander og overfører sykdommer gjennom urin, lopper, midd i pelsen og ekskrementer.

1. Atferd og sanser

Brunrotten er nattaktiv. Den elsker å oppholde seg i små, trange, mørke rom og unngår å bevege seg i godt opplyste eller åpne områder. Rotten beveger seg på fire lemmer med værhårene og pelsen i kontakt med store gjenstander og vegger. Den kan også svømme, dykke og hoppe.

Det som er spesielt med rotter, er at de har dårlig syn og er følsomme for skarpt lys. Rotten har også dikromatisk fargesyn, noe som er mulig takket være de to klassene av tappceller i netthinnen. Rottene har evnen til å oppfatte lyder mellom ca. 0,2-80 kHz.

2. Reproduksjon

Den er kjønnsmoden etter ca. 11 uker, drektighetsperioden er på 21-24 dager, og de føder ca. 7-8 unger. Akkurat som mennesker har ly, sørger rottehunnene for å bygge rede før de føder, ettersom ungene vanligvis fødes blinde og nakne og er helt avhengige av moren. Rotteungene begynner å forlate redet og innta fast føde etter 14 dager etter fødselen.

3. Sosial atferd

Rottene lever i grupper og utvikler sosiale relasjoner. Under gunstige forhold etablerer de kolonier på flere hundre individer. Koloniene består av grupper med et voksent individ, noen få hunner og unger. Gruppene hemmer videre noen områder som kalles territorier, og som er merket og avgrenset med duftsignaler.

Hannene har ansvaret for å forsvare territoriet sitt mot inntrengere som kan komme fra andre grupper. Hannenes sosiale aggresjon øker når de lever sammen med hunnene. Når de enkelte rotteindividene møtes, undersøker de seg selv grundig, og de er avhengige av kjønn for å oppdage ernæring, reproduksjonsstatus, helse, alder og kjønn. Hvis en av rottene oppdager at den ikke er en del av gruppen, kan den bli angrepet og trekke seg tilbake fra territoriet.

4. Kommunikasjon

Rottene har evnen til å produsere ultrasoniske vokaliseringer. De unge rottene bruker ulike typer ultralydskrik for å fremkalle og styre morens søkeatferd. Selv om valpene produserer ultralyd når de er i nærheten av andre rotter når de er syv dager gamle, reduserer de produksjonen av ultralyd som en måte å forsvare seg på når de er 14 dager gamle.

5. Kvitring

I noen tilfeller avgir spissrottene en høyfrekvent, kort og sosialt indusert ultrasonisk vokalisering under tumling og røff lek før parring eller når de blir kilt. Vokaliseringen er vanligvis knyttet til latter eller forventning om noe som er givende. Dessuten er kvitring vanligvis knyttet til sosial kontakt og positive emosjonelle følelser. Etter hvert som de blir eldre, avtar imidlertid kvitringstendensen.

6. Hørbar kommunikasjon

Rottene produserer kommunikasjonslyder som mennesker kan høre. De som oftest høres, er blant annet tanngnissing og bruxing som utløses av glede. Lyden kan beskrives som et raskt klikk eller til og med en brennende lyd som varierer fra rotte til rotte.

7. Neofobi og utforskning

Dvergrotter er nysgjerrige, og de er svært ivrige etter å utforske nye miljøer. Etter å ha blitt introdusert for ukjent mat, reduserer rottene matinntaket. Det som kjennetegner matneofobi, er at man først unngår den ukjente nye maten og senere smaker på den. I tilfeller der den nye maten ikke er forbundet med negative kroppssymptomer, vil de norske rottene spise mer.

8. Reproduksjon og utvikling

Spissrotten er polyandrisk, noe som betyr at hannene og hunnene i en gruppe har flere partnere. Hunner og hanner blir kjønnsmodne etter henholdsvis fire og tre måneder. Likevel parer hunnene seg vanligvis i ung alder, siden konkurranse spiller en rolle for å forsinke paringen av små hannrotter.

Selv om hekkingen ikke er sesongavhengig, øker den i de varme månedene. Hunnene går normalt i brunst 18 timer etter at de har født, og de har kapasitet til å få rundt sju kull i løpet av ett år. Hunnene har en ca. seks timer lang østrusperiode der de parer seg med flere konkurrerende hanner ca. 500 ganger.

9. Spisevaner/mat

Rottene er næringssøkere og kan overleve på forskjellige typer mat. I en studie ble det funnet over 4000 forskjellige ting i mageinnholdet til en rotte. Denne evnen har gjort det mulig for dem å spre seg over hele verden. I urbane områder livnærer rotter seg hovedsakelig av mat som kastes av mennesker, og i noen tilfeller blir de til skadedyr og spiser avlinger på åkrene og i skap.

10. Søvnvaner og levetid

Rottene er hovedsakelig aktive om natten og i skumringen. Under menneskelig omsorg kan rottene leve i omtrent fire år. I naturen har de imidlertid en levetid på omtrent to år.

Lingoda